Hopp til innhold

– Det er ikke Hollywood-kjærligheten vi er opptatt av

Knut Hamsuns «Victoria» er en av de mest kjente kjærlighetsskildringene i norsk litteratur, og nå kommer den på kino. Hva er det som gjør at historien treffer oss like sterkt over hundre år etter at boken kom ut?

Victoria

Iben Akerlie, Bill Skarsgård og Jakob Oftebro spiller hovedrollene i Torun Lians filmatisering av Hamsuns klassiker «Victoria».

Foto: Jan Ung/ Filmkameratene

Filmen om det tragiske kjærlighetsforholdet mellom møllersønnen Johannes og overklassejenta Victoria har premiere 1. mars.

Torun Lian har manus og regi, Iben Akerlie har tittelrollen og Jakob Oftebro og Bill Skarsgård spiller rivalene Johannes og Otto.

Victoria, som ble utgitt i 1898, er filmet flere ganger tidligere – første gang i Tyskland på 1930-tallet.

Hva er det som gjør at historien fortsatt føles aktuell i dag?

– Han sier alt uten å si det

Juni Dahr

Skuespiller Juni Dahr har selv spilt rollen som Victoria.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Jeg opplever at når jeg gjør Victoria eller andre klassiske tekster, er det gjenkjennbart med en eneste gang, både for unge og eldre, sier skuespiller Juni Dahr.

Sammen med Lars Martin Myhre har Dahr satt opp Victoria som konsertforestilling, og hun spiller den kvinnelige hovedrollen.

– Det som er fantastisk med Hamsun, er måten han sier alt uten å si det. Dermed så blir det en spenning i språket, en fortettethet. Man kan fornemme erotikken og følelsene uten at det blir sagt med store bokstaver, forklarer Dahr.

Victoria forteller historien om Johannes, som helt siden ungdommen har elsket Victoria, godseierens datter. Godseieren får økonomiske problemer, og Victoria må forlove seg med Otto, sønn av en velstående kammerherre, for å redde faren.

På grunn av de sosiale skillene er forholdet mellom Victoria og Johannes umulig. Skuespilleren mener det er en av grunnene til at historien fortsatt fenger nye lesere.

– Det er ikke Hollywood-kjærligheten vi er opptatt av, det er den virkelige kjærligheten. Jeg tror at det er mange mennesker som går med uforløsthet i seg og kanskje drømmer om en kjærlighet som aldri ble slik man hadde tenkt eller drømt, sier Dahr.

Hun sier at det var møtene mellom den unge piken og den unge gutten som fascinerte henne.

– De drømmer om hverandre hele tiden, en lager bilder om den andre, de dikter hverandre inn i hver sin kjærlighetshistorie. Hamsun er utrolig bra på å beskrive situasjoner og øyeblikk.

Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring.

Slik var kjærligheten.

Den kan ruinere sin mand, gjenreise ham og brændemærke ham igjen; den kunde elske mig idag, dig imorgen og ham imorgen nat, så ubestandig var den. Men den kunde også holde fast som et ubrytelig segl og blusse like uutslukkelig til dødens stund, for så evig var den.

Knut Hamsun / Victoria, Gyldendal, 6. utgave 1995

– Lett å kjenne seg igjen

Ingar Sletten Kolloen

Ingar Sletten Kolloen har skrevet en omfattende biografi om Knut Hamsun: «Hamsun. Svermeren» og «Hamsun. Erobreren».

Foto: Morten Brun

Forfatter og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen husker godt sitt første møte med Victoria.

– Det var i ungdommen. Jeg var veldig opptatt av Hamsun og andre klassiske forfattere allerede da, og Victoria var en bok som jeg kjente igjen mine egne følser i. Den har en veldig enkel handling i forhold til andre av Hamsuns bøker, sier Kolloen.

Han mener at Victoria er en av de sterkeste kjærlighetsbøkene som er skrevet i verdenslitteraturen, og er ikke overrasket over at den nå har blitt filmatisert igjen.

– Romanen er skrevet på en slik måte at man kjenner seg igjen. Enten man er på den alderen som karakterene var eller man er en eldre person, vil man kunne identifisere seg.

Han understreker også at Hamsun er en forfatter som stadig nye generasjoner leser.

– Sammen med Sult, Mysterier og Pan, er Victoria er en av bøkene alle som er opptatt av Hamsun bør lese først, sier biografen.

Regissør Torun Lian og skuespillerne Iben Akerlie og Jakob Oftebro snakker om hvordan Hamsuns tekst ble omarbeidet til filmmanus (reporter: Kjartan Aarsand/Filmbonanza):

Manusforfatter og regissør Torun Lian og skuespillerne Iben Akerlie og Jakob Oftebro snakker om filmen "Victoria" og om hvordan Hamsuns tekst ble omarbeidet til filmmanus. Reporter: Kjartan Aarsand/Filmbonanza

Mer om filmen «Victoria» kan du se i Filmbonanza på NRK2 senere i vinter.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober