I 2013 befant Mette Karlsvik seg i et atlier i en gammel spritfabrikk på Klosterøya i Skien utstyrt med et ettårig kunstnerstipend, og med et ønske om å undersøke hvordan stedet møter boken. Resultatet er blitt en ekstremt kortreist bok, sydd med tråd av det lokale bokbinderiet og trykket i samme by.
Tittelen Vekstvilkår er å forstå helt konkret som de vekstvilkårene som må til for at planter skal klare seg gjennom den skjøre forkultiveringsfasen til vi planter dem ut og de forhåpentlig overlever lus og frostnetter.
Urban gardening
Forfatteren er en del av et av Oslos urbane hageselskaper. I en del av boken møter vi medlemmene i dette hageselskapet. Karlsvik intervjuer noen av dem, som forteller hvorfor de ønsker å drive med økologisk landbruk i byen. Denne «urban gardening» – bevegelsen knytter hun så til nonneklosterne i Skien og på hovedøya, som jo også drev med et tilsvarende økologisk jordbruk i sin tid.
Midt i alle utlegningene om spirekasser og frøsorter, legger så Karlsvik inn et annet mellommenneskelig lag i teksten. Dette handler om hvilke vekstvilkår som er ideelle for mennesker som ønsker å skape noe sammen. Med utgangspunkt i virksomheten i hagelaget ser hun på hva det er som skal til for at et kollektiv fungerer sammen.
Lys middelalder
«Berre når dei saman syng blir songen mektig», skriver Karlsvik, uten at det føles svulstig, egentlig. Til det har teksten for mye jord under neglene. Klostervesenet er skildret fra dens lyseste side – her er det lite av den mørke middelalderen vi møtte i Rosens navn av Umberto Eco.
Men kanskje er det nettopp i klosteret som et produserende kollektiv som er mest interessant for oss nå. Karlsvik har tidligere skrevet om Island under finanskrisen under tittelen «Post Oske», altså etter den finansielle askeskyen la seg over øya. På mange måter er denne reisen inn i nonneklosterets produksjonsmåte den naturlige forlengelsen. Vi befinner oss i den postindustrielle fasen, og hva skal vi drive med da?
Grønnsaksdyrking og kunstproduksjon
Som svar på dette presenterer Karlsvik denne boken; lite økosystem av grønnsaksdyrking og kunstproduksjon nå når (sprit)fabrikkene er lagt ned.
Det var i klostrene bokbindingen startet i dette landet. Bøkene de lagde der ble sydd litt på samme måte som bokbinderne i Skien har sydd denne boken, som igjen er sydd på samme måte som Eidsvollsmennene endte opp med å sy sammen arkene som utgjør grunnloven.
Resultatet er en bok som kommuniserer sitt meningsinnhold like mye som gjenstand som det som står med, det må sies, litt for små skrifttyper på boksidene.
En ekstremt vakker, liten bok er det blitt, som gjennom sin lek med håndbokformatet, forsøker å si noe om hvordan vi skal få livene våre til å spire og gro i de tidene vi lever i nå.
