Hopp til innhold

Tintin i Kongo er ikke rasistisk

Tegneseriens hensikt var ikke å diskriminere, sier belgisk domstol. – Jeg er ikke overrasket, sier tegneseriekritiker.

Belgium Tintin Congo

Tegneserieheftet Tintin i Kongo er ikke rasistisk ifølge byretten i Brussel.

Foto: Virginia Mayo / Ap

Tintin for retten

Bienvenu Mbutu Mondondo gikk til retten med tegneserieheftet «Tintin i Kongo», som han mente var rasistisk. Han har sagt at han er forberedt på å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Foto: GEORGES GOBET / Afp
Morten Harper

Morten Harper

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Det berømte tegneserieheftet Tintin i Kongo er ikke rasistisk.

Det avgjorde byretten i Brussel fredag, da en fem år lang rettssak ble avsluttet. Kongolesiske Bienvenu Mbutu Mondondo klaget heftet inn for retten for fem år siden. Han krevde at heftet må forbys fordi det er rasistisk.

– Tintin er en nasjonal helligdom i Belgia. En dom for rasisme ville vært oppsiktsvekkende, sier Morten Harper, som er tegneseriekritiker og tidligere president i Norges tegneserieforbund.

– Heftet speiler sin tid

Han mener at heftet speiler sin tid, og at det ville være synd om det ble forbudt.

– Det er viktigere at man har en diskusjon om innholdet, enn at den blir trukket tilbake. Den type sensur er ikke ønskelig, sier Morten Harper til NRK.no.

Mondondo mente at den belgiske tegneren Hergé og hans forleggere gjør seg skyldig i å fremstille svarte som dovne, naive og lite begavede, om de fortsetter å gi ut Tintin i Kongo fra 1931, skriver danske Politiken. På den bakgrunnen klaget han utgivelsen inn for retten.

– Isolert sett, om man leser heftet med dagens briller, er det utvilsomt rasistisk. Dommen er ikke opplagt, men jeg ble ikke overrasket, sier Harper.

Kom ut i ny versjon etter krigen

Han forteller at originalutgaven av dette heftet aldri er kommet ut i Norge, her gav man ut en mykere versjon.

– Alle Tintin-heftene ble omtegnet etter andre verdenskrig. Det er originalversjonen som er mest omstridt. Men den nye gir også en ganske ensidig beskrivelse av infødte i Kongo.

Da Hergé laget Tintin i Kongo var han en ung kunstner. Seinere i livet skal han ha kalt Tintin i Kongo en ungdomssynd som han beklaget.

I tegneserieheftet kjefter Tintin blant annet på svarte som er tvunget til å bygge jernbane til Kongo. Domstolen har nå avgjort at det ikke har vært hensikten å diskriminere.

Unayansert syn på afrikanere

Under rettssaken har man forsvart det aktuelle Tintin-heftet med at det ble laget i en tid der man ikke hadde et nyansert syn på afrikanere.

Flere bokhandlere og foreleggere utenfor Belgia har trukket heftet vekk fra barnehyllene, mens Kongos egen kulturminister har kanonisert heftet, som selger stort som souvenir i landet.

Det er ikke første gang Tintin i Kongo er i hardt vær. Blant annet protesterte skandinaviske forleggere mot at Tintin bruker dynamitt når han er på flodhestjakt da heftet skulle utgis i vår del av verden.

Den antirasistiske organisasjonen «The Commission for Racial Equality» stemplet heftet som rasisitisk i 2007.

Kulturstrøm

  • Banksy-utstilling til Oslo

    I februar kommer Banksy-utstillingen «The Mystery of Banksy – A Genius Mind» til Økern-senteret i Oslo.

    Utstillingen åpner 23. februar og vil vise fram nærmere 150 reproduksjoner av gatekunstnerens verker. Utstillingen skal ikke være godkjent av kunstneren selv, på grunn av hans anonyme status.

    – Vi er utrolig stolte for å kunne åpne dørene til denne storslagne utstillingen på Økernsenteret, sier arrangør Bjørn Heiseldal ved Thalia teater til NTB.

    1,4 millioner personer har besøkt utstillingen siden den åpnet i München våren 2021. Den har siden vært innom både Wien, Berlin, Zürich, Hamburg og Malmö.

    Den britiske kunstnerens identitet er forblitt en godt bevart hemmelighet, til tross for at hans kunststunt har vekket stor oppmerksomhet internasjonalt i en årrekke. Det er imidlertid antatt at han er en mann 45-50- alderen som er fra Bristol i England.

Flere kulturnyheter

Jon Fosse ord for ord Key bredde NRK TV

–Det er en stor ære.

Jon Fosse byrja nobelforedraget med å fortelje om si livslange frykt for høgtlesing

– Og no nesten heilt utan redsle, las han skjelvande. Nobelforedraget til Jon Fosse rørte fleire.