Hopp til innhold

Skrekkelig, brutal, voldsom og god

"The other hand" er en bok som gjør et opprivende inntrykk. Den norske utgaven, med tittelen "Little Bee" , vil garantert få mange engasjerte lesere.

Chris Cleave

Chris Cleave har skrevet romanen 'The Other Hand', som i Norge har fått tittelen 'Little Bee'.

Foto: Aschehoug

"Little Bee" av Chris Cleave

"The other hand" er en skrekkelig roman. Brutal. Voldsom. Ja, boken er skrekkelig, men den er god.

Fra Nigeria med håp

Vi møter den nigerianske ungjenta Little Bee - det er i alle fall kallenavnet hun får - på et asylmotak i Sør-England. Hvordan er hun kommet dit? Og hvilke muligheter har hun i det engelske samfunnet? Sakte får vi beskrevet veien frem og den er rystende.

Det velstående engelske ekteparet Sarah og Andrew var et par år tidligere på tur til Nigeria, for om mulig gi nytt liv til et ekteskap i nedoverbakke. En dag de har beveget seg utenfor hotellets trygge og lukseriøse nærområde, møter de to jenter på vill flukt fra en gruppe menn med tunge macheter. De har akkurat utslettet landsbyen til jentene, nå skal vitnene tilintetgjøres. Andrew og Sarah blir stilt overfor et umulig valg. Hvor mye er de selv villige til å ofre for å redde jentene?

Stemmer fra hver sin verden

Romanen har to jeg-fortellere. Den ene er Little Bee, den andre er Sarah. To kvinner med helt ulike forutsetninger for et lykkelig liv. Bees språk er billedrikt, originalt, hun skildrer alt hun kunne fortalt "the girls back home" om - og de ville aldri trodd henne. Sarah er tilknappet britisk, kjølig og stram, men varm når det gjelder.

"The other hand" er en fortelling om mot og feighet, om svik, og ikke minst om viljen til å overleve.

Noen vil kalle dette underholdningslitteratur. Og romanen har flere av underholdningsromanens grep: spenning, dramatikk, kjærlighet, død. Jeg vil si at boken er mer enn som så. Chris Cleave greier å hente frem et individ, et ansikt, i strømmen av krigsrammede flyktninger. Han gjør politiske konflikter langt borte viktige for oss, her og nå. Og han skildrer svakhet og mot på en måte som kan få alle til å gå i seg selv: Hva ville jeg gjort? Hvor er min samvittighet?

Språklig sikker

Tittelen er talende på engelsk. Den henspeiler på en konkret hånd, men også på uttrykket "on the other hand", på den andre siden, og er det noe denne boken gjør, så er det nettopp å flytte et hvitt, europeisk blikk over på den andre siden. Tematisk kan boken minne om Sara Johnsens "White Man", en roman som også fletter sammen hvitt og svart, rik og fattig, kvinne og mann på en besnærende måte.

Visst er det dystert. Visst kan det synes håpløst. Men Cleave skriver også humoristisk, ikke minst når han viser de ulike måtene å betrakte verden på. Bees overraskende betrakninger, som alltid er praktisk fundert, setter Sarahs hverdag i et dypere perspektiv.

Rent språklig vil jeg anbefale å lese boken på engelsk, siden det engelske språket nettopp blir en overlevelses-faktor i fortellingen. Forøvrig er jeg ikke i tvil om at også den norske utgaven, oversatt av Guro Dimmen, vil få mange engasjerte lesere.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober