Normal

«Stivnet i faktisiteten»

Dette er eksistensfilosofenes favorittbeskrivelse av borgerskapet og makta.
De som har sluttet å tenke og å være smidige – og bare strever for at morgendagen skal ligne mest mulig på gårsdagen, samme hva som skjer.
Men «den som graver en grav for andre, faller selv i den»

Bøler i Oslo 1962

Hør: Studio Sokrates: Hannah Arendt og Gil Evans del 4, 13.03.2010

Henri Bergson
Jeg tror det må være den franske tenkeren Henri Bergson som introduserer tanken om «å være stivnet». Når Donald Duck sklir på et bananskall og slår seg helseløs ler vi – ikke av at Donald slår seg – men av at han glemte å se seg for før han bykset av gårde.

Bergson foreslår at vi trenger en viss grad av fleksibilitet, smidighet og våkenhet for å klare oss i det daglige. Dette glemmer vi selvfølgelig. Og har bare tanker for det ene fornødne: Å rekke bussen. Styrter av gårde gatelangs som en løs kanon mens tilskuerne smiler og ler av oss.

Arendt & Evans
Hannah Arendt (1906-75) og Gil Evans (1912-88) var begge opptatte av å unngå å «stivne i faktisiteten», Evans arbeidet med å fornye jazzen, Arendt anstrengte seg for å definere samfunnsmessig samspill på en måte som åpnet for individualitet og individuell egenart. Begge levde og arbeidet i en tid med sterke krav til konformitet og lydighet.

For Arendt betydde dette å legge stor vekt på en enkel innsikt: «Alle mennesker er fornuftige – men ingen mennesker er ufeilbarlige». Dermed må samfunnet bygge på en åpenhet som har plass for alle – der politiske feilgrep kan bøtes på i det offentlige rom. Gil Evans utviklet på sin måte et nytt uttrykk for swing-eraens hovedinstrument: Storbandet. Evans er den arrangøren som har satt tydeligst preg på storbandmusikken fra 1950 – 1980.

Salmenes bok
Men så har alltid «historiens list» en finger med i spillet. Særlig når frigjøringsdialektikere er på jobb. Kravene til hva en fritt-tenkende eksistensialist skulle mene og gjøre ble etter hvert nokså strenge. Man kan si at antikonformistene ble svært konforme innen for sin tankeverden. Det var derfor jeg skrev den siste setningen i ingressen ovenfor:

«De setter ut garn for mine skritt. Min sjel er nedbøyd. De graver en fallgrav for meg, men de faller selv midt i den» (Salmenes bok, 57,7). Slik Hannah Arendt tenker virker det som om hun tar høyde for denne faren for at steinen hun snur på skal falle tilbake på henne selv. Poenget med en indre veiviser som tar høyde for at alle mennesker er fornuftige – men at ingen mennesker er ufeilbarlige tror jeg er ment som en forsikring mot selv å falle i den grøfta du graver.

Hvor har dette brakt oss?
Ingensteds.
Som vanlig.

Musikken.
1: Just One Of Those Things
2: King Porter Stomp

Kulturstrøm

  • 37.500 kroner for piratkopier

    En kvinne som kjøpte falske Louis Vuitton-vesker må betale 37.500 kroner. Hun ble ikke trodd i retten på at varene var til døtrene. Hittil i år har norske tollere destruert piratkopierte varer for over 11 millioner kroner.

  • Kan få en halv million til kunst

    De fire kunstnerne Gunvor Nervold Antonsen, Børre Sæthre, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas er nominert til Lorck Schive Kunstpris 2019. Prisen er på en halv million kroner, og skal bidra til debatt og interesse rundt samtidskunsten. Alle de fire har nå fått 150.000 hver til å produsere et verk, og vinnerverket kåres neste høst. Prisutstillingen blir å se på Trondheim kunstmuseum høsten 2019.

    Gunvor Nervold Antonsen (t.v.), Børre Sæthre, Torbjørn Rødland og Eline Mugaas
    Foto: TKM/ Christina U. Andersen