Hopp til innhold

Språkrådet har kåret «årets ord»: – Et viktig politisk ord

I fjor var det «koronaen» som vant kåringen, og i år er vinneren… «sportsvaske»!

Qatar

Verdensmesterskapet for herrer i fotball skal etter planen avholdes i Qatar. Kritikken rundt menneskerettighetsbrudd der, har inspirert årets ord.

Foto: Halvor Ekeland / NRK

For å si det på godt norsk; «What»? Det var veldig overraskende.

Det var forfatter og språkviter Helene Uri sin reaksjon på «årets ord» 2021.

Det er fint at det kommer noe nytt, og annerledes, og det er et stilig ord. Språklig sett er det er morsomt ord.

Hvert år kåret Språkrådet årets ord. Det kan være nyord eller ord av nyere dato som har preget året, og som Språkrådet ønsker å framheve. Ordene i nyordskåringa innebærer ingen normering eller annen offisiell godkjenning fra Språkrådet, og det er ikke sikkert at de kommer i ordbøkene.

I 2022 skal flere store idrettsarrangement avholdes i land som blir kritisert for å bryte menneskerettighetene. I den forbindelse har ordet «sportsvaske» fått aktualitet og fotfeste i norsk språk, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås.

– «Sportsvaske» blir brukt når myndigheter i autoritære land bruker store sportsarrangement for å sette seg selv i et bedre lys eller søker å oppnå det samme ved å kjøpe opp eller sponse populære sportsklubber.

Helene Uri

Språkviter Helene Uri er positivt overrasket over årets ord.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Uri tror kåringen har stor betydning.

Det er et politisk viktig ord. Det er en måte å sette hele dette problemfeltet på dagsorden og ta det opp til debatt. Det er bra av Språkrådet å velge ut et slikt ord, sånn at man ikke bare kan diskutere det rent språklig lekre ved ordet, men selvfølgelig også selve innholdet i det.

Må oppfylle kriterier for å vinne

For å bli kåret til årets ord må følgende kriterier oppfylles:

  • Ordet skal være aktuelt.
  • Det må være brukt mye.
  • Det må være levedyktig.
  • Det skal ha god språklig kvalitet.

I arbeidet med å finne årets ord, blir det blant annet brukt dataverktøy som fanger opp nye ord fra store riks- og regionaviser.

Direktør Åse Wetås i Språkrådet

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, sier det norske språket er i konstant endring.

Foto: Moment Studio

Vi ser på hvilke ord som kom i bruk i 2021, og sammenligner vi med tidligere år. Da får vi lister med ord som er nye i bruk i 2021, eller som ikke var så mye i bruk tidligere og som har eksplodert i bruk det siste året.

Wetås sier formålet med kåringen er å vise at det norske språk er i konstant endring.

Det området der språket endrer seg mest er i ordforrådet. Vi får stadig inn nye ord. Kåringen handler rett og slett om det å vise frem at et levende språk må være i stadig endring for å være relevant, og for at man skal kunne snakke og skrive om det som er viktig i samfunnet vårt.

Språket preges av korona

I tillegg til «årets ord» kårer Språkrådet en «ti-på-topp» liste med ord som akkurat ikke nådde helt opp.

I fjor var «koronaen» årets ord. I år, som i fjor, slipper vi ikke unna koronaordene. På lista finner vi blant annet TISK (testing, isolasjon, smittesporing og karantene), antivakser og mutantvirus.

– I fjor var å holde meteren, flate ut kurven og sprite på lista over ord som hadde festa seg i språket vårt. Gjennom årets liste ser vi at pandemien er inne i en annen fase, og ordene gjenspeiler diskusjoner rundt vaksiner og smitteverntiltak. Dette viser at språket forandrer seg i takt med samfunnsendringene, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås

– En positiv overraskelse

Årets kåring kom som er positiv overraskelse for Uri, som synes det var gøy at «sportsvaske» ble årets ord.

Jeg synes Språkrådet stort sett er flinke til å velge ord. De gangene jeg ikke har satt de utvalgte ordene like høyt er det fint og, for da har jeg kunne si noe om det og debattere rundt det. Men jeg synes «årets ord» er et lite høydepunkt i adventstiden.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.