Hopp til innhold

«Snømannen»-ansatte sier de gikk sultne

Mat og vann frøs til is og folk sier de gikk sultne. Ansatte på «Snømannen»-produksjonen forteller om stor misnøye med serveringen på filmsettet.

Maten på «Snømannen»-settet
Foto: Anonym

– Noen av måltidene var det verste jeg har sett på en filminnspilling i Norge, men det ble heldigvis bedre etter hvert. Flere dager hadde maten og vannet frosset, så enkelte dager jobbet vi opp mot femten timer uten mat, forteller en norsk filmarbeider.

NRK har snakket med en rekke ansatte på Snømannen-produksjonen. De aller fleste uttaler seg anonymt, av frykt for fremtidige jobbmuligheter i bransjen.

Kulinariske kulturforskjeller

Da «Snømannen» ble spilt inn i Oslo, Bergen og Rjukan-området i fjor vinter, var det den største filmproduksjonen på norsk jord. Det var også en ildprøve for den nye insentivordninga som skal lokke internasjonale storproduksjoner til Norge.

Det skulle bli en førstereis med flere skjær i sjøen, ifølge en rekke norske ansatte på produksjonen NRK har snakket med.

Ikke minst bød matservering på store problemer, spesielt etter at produksjonen forflyttet seg ut av Oslo.

Flere av de engelske produksjonsmedarbeiderne skal på et tidspunkt ha vært svært misfornøyde med maten. Flere som var involvert i matserveringen forteller til NRK at engelskmennene stilte med høye forventninger.

En av dem som jobbet med å forberede maten, forteller at det utenlandske crewet forventet tradisjonelle engelske retter som fish and chips og shepherd's pie, også når produksjonen befant seg langt utenfor allfarvei.

I tillegg kom det forespørsler fra deler av produksjonsstaben om ting som mandelmelk og veganske retter.

– De krevde litt større utvalg enn man er vant med, flere valgmuligheter og full engelsk frokost, mens det på norske produksjoner ofte kan være bare brød og ost og skinke, bekrefter Espen Gryt.

Han er daglig leder i Elvebredden Catering, som leverte maten til filmsettet. Han mener bildene av maten i denne saken ikke er representative for den maten som selskapet leverte.

– Vi kan ikke noe for at noen har forsynt seg av sopp til fiskekaker i stede for det tilbehøret som hørte til. De bildene av matkasser på bakken må være tatt før bordene til buffet ble levert, og før noen hadde gjort det hele klart til servering. Vi hadde blant annet seks ulike varmretter til frokost og tre varme retter til lunsj hver dag.

Han bekrefter at kaldmat som pålegg frøys, men sier at det skjedde nok kun en gang under ekstreme forhold.

Vanskelige vinterforhold

Flere dager forløp innspillingen uten oppsatte pauser, og de ansatte måtte selv få i seg mat når de kunne. Men ofte var matstasjonen plassert så langt unna filmsettet at det ble nesten umulig å ta seg matpause, forteller flere av dem som jobbet på produksjonen.

Mange innspillingsdager fant sted utenfor allfarvei, med begrensa tilgang til forsyninger for dem som skulle lage og servere maten.

Flere forteller om svært knappe matbudsjetter. Utenfor Oslo måtte råvarene som regel skaffes fra lokale dagligvarebutikker til vanlig utsalgspris.

De barske norske vinterforholdene hjalp ikke. Ansatte sier at lave temperaturer på innspillingsstedet førte til at både mat og vann frøs.

– Her er det nok et team som ikke er vant med å jobbe i slik kulde. De har ikke tatt høyde for å ha varme, mer å holde ting kjølig, som man er vant til. Så kulden de ble møtt med her, var nok et sjokk, sier Espen Gryt.

– Oppbevaring av maten var ikke deres ansvar?

– Jo, men ikke under servering. Vi hadde ansvar for å tilberede og få den levert, men det var ikke alltid at stedet den skulle serveres, var oppvarma.

Tor Arne Øvrebø, som er norsk linjeprodusent for filmen, ønsker ikke å kommentere detaljer rundt produksjonen, men sier at de ansatte etter overenskomsten ikke har krav på servering.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Working Title Films eller Universal Films.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober