Er «Skrik» endelig på vei mot et stort publikum?

Mye tyder på at offentligheten igjen får se det fjerde «Skrik». Eieren Leon Black har nemlig et svært godt forhold til kunstmuseet MOMA.

Skrik på auksjon ved Sotheby's i New York

'Skrik' ble auksjonert bort for 689 millioner norske kroner. Inntil i går var det hemmelig hvem som hadde kjøpt det: Forretningsmannen Leon Black.

Foto: CARL COURT / Afp

Kommentar: Agnes Moxnes
Foto: NRK

Petter Olsen har antydet det hele tiden, at det var en amerikaner som kjøpte «Skrik» til bortimot 700 millioner kroner. Nå har vennene til «Skrik»-kjøper Leon Black gjort det venner ofte gjør; de har ikke klart å holde kjeft. Slik blir diskret kunstkjøp offentlig kjent.

Men fordelen med Leon Black er at han er en mann som har et svært godt forhold til et museum som lenge har gitt uttrykk for at de begjærer «Skrik». Nemlig Museum of Modern Art (MOMA) i New York.

Antageligvis er «Skrik» nå endelig på vei mot et stort publikum, etter at det i svært mange år har vært bak lås og slå i private hjem.

Museene har ingen sjanse

Han heter altså Leon Black, rik newyorker med sans for å samle kunst og særlig dyre tegninger. For tre år siden kjøpte han Raphaels tegning «Hodet til en Muse» for omtrent 300 millioner kroner. Nå har han igjen satt ny rekord, for et bilde som nettopp er en blanding av tegning og maleri; pastellen «Skrik».

Leon Black er suksessrik forrentningsmann, som rangeres blant de 300 hundre rikeste i verden.

Det er bare folk med slike lommebøker som kan sikre seg Edvard Munchs «Skrik». Museene har ingen sjanse i dette markedet.

Sjenerøse gaver

Men det er nå, i tiden som kommer, museene ser sine muligheter. De kan tilby en «Skrik»-eier å vise bildet på museets vegger. Nærmest låne det over en kortere eller lengre periode.

Og de kan selvsagt oppmuntre eier til å gi museet sjenerøse gaver. Svært mange av de verkene som befinner seg i verdens museer, er slike donasjoner.

Museer vet at det forbindes med stor prestisje å være en som skjenker offentligheten verdier som en Munch, en Raphael, en Picasso eller Leonardo Da Vinci.

Et skup

Leon Black

Forretningsmannen Leon Black er mannen som kjøpte 'Skrik', ifølge Wall Street Journal.

Foto: MIKE SEGAR / REUTERS

Leon Black er sønn av polske immigranter til USA. Han er utdannet innen filosofi, historie og har altså tjent penger gjennom investeringsselskapet Apollo Global Mangement. Han har eksamener fra Harvard, har en tante som er kunsthandler, er gift med en Broadway-produsent og sitter selv i styret for både Metropolitan Museum of Art, og ikke minst MOMA!

Han kjenner, bedre enn de fleste, hvor viktig enkeltbilder er for de store og dyrt drevne museene. Louvre skor seg på Mona Lisa. For det museet som nå kanskje kan sikre seg «Skrik», for en kortere eller lengre periode, vil det være et skup.

Det vil garantert sikre publikumstilstrømningen for flere år. Ikke minst takket være all ståheien vårens salg på Sotheby’s i New York avstedkom.

Det beste Skriket er i Norge

Vi får bare håpe at amerikanere ikke tror de har sett det beste av Edvard Munch når de har sett denne varianten av «Skrik».

For det beste Skriket, det er for lengst på museum. På Nasjonalgalleriet, gitt i gave av en kunstsamler. Han het Olaf Schou. Og med på gaven hans var også «Pikene på broen», «Det syke barn» og «Madonna».

Video 57e83078-3bbf-4f38-8483-b3037c0f1625.jpg

«Skrik» solgt som verdens dyreste bilde på auksjon

Kulturstrøm

  • Melder seg ut av organisasjon

    To av medlemmane i Hollywood Foreign Press Association, HFPA, som blant anna deler ut Golden Globe, melder seg ut av organisasjonen.

    Dei omtaler organisasjonen som giftig, og seier dei vil starte ein konkurrerande organisasjon, skriv The Hollywood Reporter.

    HFPA har fått massiv kritikk, blant anna for å ha lite mangfald i medlemsmassen og for å ha økonomiske bindingar med enkelte av dei som blir nominerte til prisen.

  • Fikk hakeslepp av eget gitarspill

    Lillebjørn Nilsen er plateaktuell med «Live in Telemark», som er et opptak fra en konsert han gjorde sammen med den irske visesangeren Andy Irvine under Telemarkfestivalen i 1994.

    I Kulturstripa torsdag snakket han og programleder Mona B. Riise sammen om innspillingen og hvordan han jobber som musiker.

    En av låtene på plata er en versjon av Lillebjørn-klassikeren «Alexander Kiellands plass», hvor han spiller den alene med akustisk gitar.

    – Jeg fikk helt hakeslepp da jeg hørte det opptaket av «Alexander Kiellands plass». Fordi dette var min opprinnelige drøm: Å bare høre den med min sangstemme og – da må jeg skryte litt – mitt eminente gitarspill, sier han i intervjuet.

    70-åringen kan også koste på seg litt selvskryt for å ha inspirert utallige gitarister med «Lillebjørns gitarbok», utgitt i 1973.

    Lillebjørn Nilsen og Mona B. Riise