Petter Olsen eier 38 bilder av Edvard Munch, 20 er oljemalerier. Pastellen, som skal selges på auksjon i New York, er altså en av de fire originale utgavene av motivet.
Historien om «Skrik» er også historien om smugling, krim, gåter, ran, arveoppgjør og penger.
– Mye gjetting
– Vi vet veldig lite om denne versjonen av «Skrik», sier kunsthistoriker Gerd Woll.
Hun arbeider med den samlede katalogen over Edvard Munchs verker.
Årsaken til de store hullene i kunnskapene er at bildet har vært i privat eie helt siden Munchs tid. Kunstneren malte flere bilder med samme tittel og motiv. Faren for sammenblanding er derfor stor.
– Kunstneren selv hadde jo heller ikke kontroll på bildene han solgte til privatpersoner. Den siste utstillingen dette bildet var med på var i Kiel i 1979. Da ble det stilt ut sammen med store deler av Olsen-samlingen, forteller Woll.
Smuglet ut
Munch-samlingen ble bygget opp av Petter Olsens far, Thomas Olsen. I hans kones, Henriette Olsens testamente sto det at Thomas Olsens yngste sønn Petter skulle arve samlingen.
Petters eldre bror, Fred Olsen, anerkjente ikke dette og gikk til sak. Han tapte i Oslo byrett i 2001.
– Før rettssaken ble bildet smuglet til Olsen-familiens gods i Skottland. Petter Olsen fryktet at det skulle bli overtatt av staten, forteller journalist Bjarne Riiser Gundersen.
Han holder på å skrive boken «Skrik - historien om et mesterverk» sammen med Poul Erik Tøjner. Den er planlagt utgitt i begynnelsen av oktober.
Energi og styrke
Ti år etter rettssaken bestemmer Petter Olsen seg for å selge «Skrik». Han har ikke villet snakke om salget, eller fortelle noe om hvordan kunstverket i sin tid kom i familiens eie. Bare dette:
Petter Olsen er altså en av de få som kjenner bildets historie, men han er taus.
– Men bildet har hengt på familieeiendommen «Langveis» i Bærum. Petter Olsen er den eneste i verden som har vokst opp med «Skrik» på veggen, sier Gundersen.
Olsen har røpet at inntektene fra salget skal gå til å etablere et Munch-galleri på Ramme Gård på Hvitsten i Akershus.
Forslitt ikon
Men om selve motivet «Skrik» vet vi mye. Vi har sett så mange kopier at alle tror de har sett en av originalene før de før de faktisk har sett det.
– Jeg følte at ikonet nærmest var dødt. Men jeg har gjenoppdaget det. Det finnes så mange lag. «Skrik»rommer fortellinger og gåter. Det er krim, arvestrid og angst. Det balanserer perfekt mellom å være enkelt og universelt, samtidig som det er komplisert og gåtefullt, sier Gundersen.
Inspirasjonen fikk kunstneren under en spasertur på Ekeberg i Oslo.
– Det spesielle med Petter Olsens versjon av «Skrik» er at denne teksten er gjengitt på rammen, sier Bjarne Riiser Gundersen.
– Om Petter Olsens «Skrik»-versjon er laget i 1892, eller noe senere, er uklart, forteller Gerd Woll. For Edvard Munch selv var dette uviktig. Han var mest opptatt av motivet og kopierte seg selv mange ganger.
Men han var på dette tidspunktet en kjent kunstner både hjemme og ute. Han laget «Skrik» rundt ti år etter gjennombruddet. På Petter Olsens
er bildet datert i 1895. Nå sendes det ut av landet og selges på auksjon hos Sotheby`s i New York 2. mai. «Skrik» selges med den unike rammen, der Munch selv har skrevet inn teksten om den skremmende naturopplevelsen på Ekeberg.
Prisen kommer til å slå alle rekorder. Bookmakerne tror at oddsen for at «Skrik» går for over 700 millioner kroner er 3/1.