Hopp til innhold

Roman om en skeiv gutt ble avvist 44 ganger – så vant den Bookerprisen

– Forfatter Douglas Stuart viser hvordan litteraturen må kjempe for å la folk elske den man vil, mener forlaget.

Forfatter Douglas Stuart på taket i Oslo

AKTUALISERT: Den prisbelønnede forfatteren Douglas Stuart var på besøk i Norge tidlig i juni. Da ante ingen hvor relevante bøkene hans om homohat skulle bli her til lands.

Foto: Javier Auris / NRK

Skotske Douglas Stuart hadde tilsynelatende vunnet i livets lotteri. Han hadde kommet seg ut av en barndom i fattigdom i Glasgow, blitt valgt ut som designer hos Calvin Klein, flyttet til New York og giftet seg med en kjærlig mann.

Likevel, på høyden av karrieren som motedesigner, begynte han å skrive i smug: En roman basert på egne opplevelser, som homofil gutt i et hardt og fattig miljø, med en mor som drakk, der vold og ydmykelse var dagligdags.

Han sendte manuset til 44 forlag og fikk like mange refusjoner.

– Flere redaktører svarte at boka var noe av det sterkeste de hadde lest, men de kunne ikke markedsføre den. En fattig, skeiv gutt i 80-tallets Glasgow passet ikke inn i tidsånden, som da var fokusert på metoo, unge kvinner og black lives matter, sier Stuart til NRK.

Men han ga seg ikke.

Stuart endret ikke et punktum, ikke et komma i manus. Endelig fikk han napp, og da romanen «Shuggie Bain» endelig ble utgitt, stakk den i 2020 av med den gjeveste britiske prisen – Bookerprisen.

Mener angrepet i Oslo har gitt nytt perspektiv

I Norge har boka ligget på utlånstopper og bestselgerlister. I tillegg er forfatteren aktuell med sin andre roman, «Unge Mungo».

I juni kom Stuart omsider til Oslo, på en svært forsinket og omfattende turné i Europa og USA. Han gir sitt norske forlag mye av æren for suksessen han opplever:

– Gyldendal var nummer én til å anta boka mi for oversettelse. Deres begeistring var med på å bryte vei for andre oversettelser, sier Douglas Stuart.

Redaksjonssjef i Gyldendal, Cathrine Bakke Brolin, kjøpte debutromanen til Stuart til norsk oversettelse, seks måneder før den kom ut i USA. Det til tross for alle refusjonene.

Hun har vært spent på om Stuart skulle klare å matche debutbokas sterke nerve, men ble grepet av historien om Mungo og James:

– «Unge Mungo» er den fineste kjærlighetshistorien jeg har lest, sier hun.

Det norske omslaget av «Unge Mungo», med to menn som kysser, og det amerikanske, med en gutt under vann.

Douglas Stuart har selv valgt omslaget på «Unge Mungo», et kjent fotografi som betyr mye for ham og mange homofile. Noen forlag har likevel valgt omslag som ikke fronter det skeive aspektet, som det amerikanske (til høyre).

Foto: Gyldendal/ Grove Press

Mens Booker-vinneren «Shuggie Bain» setter den vanskelige kjærligheten mellom en mor og en sønn i sentrum, fokuserer oppfølgeren den farlige kjærligheten mellom to unge menn. Farlig fordi det på ingen måte var godtatt å være homofil i de arbeiderklassestrøkene i Glasgow på 1980-tallet.

Enkelte kritikere har ment at Douglas Stuart går for langt i sine skildringer av vold og elendighet. Skyteangrepet i Oslo 25. juni har satt Stuarts bøker i et nytt perspektiv, mener Brolin:

– Når vi løfter blikket, kan man spørre hva det er som ikke skjer med homofile i verden i dag. Stuarts bok «Unge Mungo» viser behovet for at litteraturen må kjempe for å elske den man vil.

– Hvem skal bestemme hva et menneske er verdt? Hvem skal si at det ikke er lov å elske den man vil, spør hun.

Skrev boka han selv trengte som ung

Det finnes etter hvert flere romaner om skeiv kjærlighet, men Stuarts bøker skiller seg ut fordi de foregår i arbeiderklassen på 80-tallet.

Mens britisk overklasse kanskje kunne tolerere spesielle «vennskap» mellom gutter på kostskole, satte arbeiderklassen tøff maskulinitet i høysetet. Der var det ikke plass til skeive mennesker, forteller forfatteren.

Han hadde sett homofile på TV, men de var milevis unna, i London. Han følte seg fullstendig alene som skeiv.

– Som 40-årig mann skrev jeg den boka for den 15 år gamle meg. Jeg var helt isolert og lengtet så sterkt etter et slikt vennskap og en slik renhet. Det ville ha forandret alt, sier han, beveget.

Senere har andre menn fra Glasgow bekjent til ham at de også var homo, men skjulte det. Nå frykter forfatteren at disse erfaringene skal forsvinne ut av historieskrivingen.

– Mye av vår skeive historie er blitt visket ut for oss som hører til arbeiderklassen, være seg i film eller litteratur. Arbeiderlitteraturen handler typisk om gjenger, kriminalitet og tøffe mannfolk. Det fantes en annen type liv i denne perioden.

– Jeg ville skrive en Romeo og Julie fortelling sett gjennom to menns øyne, sier Douglas Stuart.

Flere relevante saker:

Kulturstrøm

  • Styrkar skulebiblioteka i 26 kommunar

    Regjeringa gir til saman 17 million kroner i tilskot for å styrke skulebiblioteka i 26 kommunar.

    I ei pressemelding skriv dei at målet med tilskotet er at skulebiblioteket skal vere ein arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag.

    – Å kunne lese godt er avgjerande for å kunne delta i samfunnet. Difor er det viktig at vi styrkar skulebiblioteka, seier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i meldinga.