«Serial»-produsent: – Vi ville lage TV for ørene

I fjor høst ble svært mange hekta på den 12 episoder lange podkasten «Serial», som på dokumentarisk vis nøster opp en 16 år gammel reell drapssak.

Historien handler om drapet på Hae Min Lee i 1999, som førte til at hennes ekskjæreste, 17 år gamle Adnan Syed, ble dømt for drapet og fengslet for livstid. Skaperne forsøker å finne ut om Syed var skyldig eller ikke.

Serien har blitt en enorm suksess, ikke minst i Norge, og 83 millioner enkeltepisoder er lastet ned på verdensbasis.

• Les også: «Serial»-drapsdømt får ny runde i retten
• Les også: «Serial»-fansen venter i spenning

«Bok på bånd» ble skrinlagt

Seriens produsent Dana Chivvis, som fredag gjestet Nordiske Mediedager i Bergen, forteller at suksessen kom som et sjokk på dem, og at de hadde håpet på 300 000 lyttere.

Noe av suksessen tror hun kan tilskrives at de laget «TV for ørene».

– Det skulle være som «The Wire» eller «House of Cards», bare at du kunne kjøre bil eller lufte bikkja samtidig. Vi ønsket å gjenskape en verden på den samme måtene som man opplever på TV. Da vi skulle lansere «Serial», foreslo Sarah Koenig (historiens forteller og skaper) at vi skulle omtale den som «bok på bånd». Det måtte vi be henne om å aldri nevne, for det ville vært en enorm turn-off, forteller Chivvis og ler.

Interessen for podkast har økt i kjølvannet av «Serial»-suksessen, og Chivvis tar gjerne noe av æren for at folk er mer bevisst og oppmerksom på formatet. Hun sier at podkast gir en egen kreativ frihet.

– Det er ingen regler der når det gjelder lengde på episodene, antall episoder eller kreative grep. I tillegg kan vi banne, noe man ikke kan hos en allmenkringkaster i USA, sier Chivvis.

Enormt materiale

Hun forteller om den enorme arbeidsprosessen det var å nøste sammen alt de hadde av materiale.

– Vi satt på over 70 intervjuer, de fleste av dem over én time lange, 42 intervjuer med Adnan Syed, samt opptak fra retten og avhørene. Det var vanskelig å forme episodene, og vi lagde fire-fem versjoner av hver av dem. De måtte lages tett opp mot sendetid fordi det hele tiden kom til nye saksopplysninger etter hvert som vi undersøkte saken, forteller Chivvis.

Historiefortelling rundt reelle krimhandlinger – sjangeren «true crime» – er noe folk alltid har likt, mener hun.

• Les også: En gullalder for virkeligheten

– Sjangeren har alltid har vært populært, spesielt på TV, hvor det ofte er fokus på de følelsesmessige delene og de spektakulære detaljene. Vi ville tone det ned og fokusere på hvem disse menneskene var og hva som hadde skjedd mer enn å fråtse, forteller hun.

Det er allerede kjent at det kommer en oppfølger til «Serial» i høst, men at det da blir en helt annen historie som fortelles.

– Jeg vil ikke si mer enn at det blir mer TV for ørene, sier Chivvis.

• Les også: Følger opp «Serial»-drapssak i ny podkast
• Les også: Vil lage nettserie av Orderud-saken