NRK Meny
Normal

"Screens and hedges"

Marte Aas fanger inn villastrøket som sosialt felt.

Aas er en markant, yngre fotograf som det siste året har deltatt på gruppeutstillinger på både Stenersen-museet, Henie-Onstad kunstsenter og Nasjonalmuseet.

Marte Aas: "Screens and hedges #1"

Marte Aas: 'Screens and hedges #1'.

Foto: Marte Aas

I sine fotografier har hun vært opptatt av de litt udefinerbare rommene i byen, gjerne byens utkant med dens blokkbebyggelse og villaer. Hun retter særlig blikket mot de åpne rommene mellom husene, der de møter landskapet i form av parker og hager.

Villa-virkelighet

I hennes nye serie på åtte fargefotografier titulert “Screens and Hedges”, vist på Arkitekturhøgskolen i Oslo, rettes fokuset mot villastrøket og dets hager.

Det dreier seg om en velkjent og traust norsk middelklasse-virkelighet, med alminnelige eneboliger som er hyllet inn av grønne prydbusker og tettvoksende hekker. Menneskene som bebor dette feltet er fraværende, det er omgivelsene som taler på vegne av dem.

Rørende hekker

Mer spesielt stiller serien i relieff måten disse vekstene på frapperende vis brukes som en slags skjold, som en måte å skjerme mot innsyn og stenge verden ute.

Nesten rørende viser de dermed frem et grunnleggende menneskelig behov for å være for seg selv og hegne om sitt eget - slik fuglene bygger rede. Men de synes samtidig å peke på villastrøket som en særegen sosial biotop, hvor bestemte former for liv leves.

Marte Aas: "Screens and hedges #2"

Marte Aas: 'Screens and hedges #2'

Foto: Marte Aas

Fotografiene har et saklig og upretensiøst preg, men de vrir samtidig det hele i retning av noe dramatisk.

Hekkene reiser seg truende som store mørke borger i silhuett mot den nesten hvite himmelen. Man kan også få følelsen av at den i utgangspunktet kontrollerte naturen er i ferd med å ta over og gjøre husene fullstendig overgrodde, som små torneroseslott. Det finnes en overdrivelse her.

Absurditet

Ved siden av det rørende og truende, får bildene dermed også noe komisk og absurd over seg.

Dette fordi det er en så velkjent og alminnelig virkelighet de tar utgangspunkt i. Den sosiale realitet de fanger inn er høyst fortettet og tvetydig.

Denne fotoserien rommer langt mer enn det man først synes man ser, den åpner et rom som utfordrer både til refleksjon og gjenkjennelse.

Blikket som legges an gjør at vi midt i det kjente ser noe vi ikke har sett helt på denne måten før. Som en slags arkitektur-typologier kan de forøvrig assosiere til de tyske fotografene Bernd og Hilla Bechers systematiske utforskninger av bestemte arkitekturformer (stilt ut på Nasjonalmuseet i 2005).

De utstilte fotografiene er også tilgjengelige her: Marte Aas' hjemmeside