Mens debatten i sommer har gått høylytt i Aftenposten om moteblader og deres usunne fokusering på syltynne modeller, kan det være på sin plass å lede oppmerksomheten på Reidar Kjelsen harselas med både kroppsidealer og fokeeventyr. I barneboken "Prinsessen som skulle til seters for å gjøre seg fet" møter vi en prinsesse som nok kan virke som et persilleblad. Hun kan ikke engang holde på erten, som Kjelsen skriver. Men se om ikke prinsessen vet å ta saken i egne hender når det virkelig gjelder. Å bli gift med en prins? Eller i dette tilfellet, en ynkelig knekt? Nei, ellers takk:
Reidar Kjelsen: Prinsessen som skulle til seters for å gjøre seg fet. Cappelen Damm 2008
Foto: kristin" - Knekten er full av dugelig diktning og deilige ord. Men å bli tatt til kone, det vil jeg ikke. Jeg kan spare meg for prinser, pilter og pakk. De siste dagene har gjort meg sulten på spenning. Jeg vil fare ut i verden på egne eventyr.
Knekten ble stående på sine knær og gape litt. Han virret vantro på hodet. Så reiste han seg og rådspurte kongen.
- Er det lov, min kjære konge? Har prinsesen lov til det?
- Det må jeg sannelig si, at slikt har jeg aldri hørt om, sa kongen.
- Vel, nå har dere hørt det, sa prinsessen. - Farvel. Og god helse til dere begge!
Hun tråkket bestemt innover i skogen og ble borte i mørket."
Reidar Kjelsen har gjennomillustrert nærmere 30 bøker/hefter, hvorav åtte er selvskrevne.
Foto: Cappelen DammLav tranfaktor
Reidar Kjelsen har illustrert over 30 barnebøker, blant dem Jon Ewos bøker om Otto Monster. Siden 1998 har han gitt ut egne barnebøker, de villeste fortellinger med de rareste skapninger. Han har en forkjærlighet for det stygge, det overdrevne. Det kan være øyeepler som spretter ut, eller siklende tunger som rekker til knærne. På sin egen hjemmeside, svinepelsen.no, der han også kan dokumentere over 1000 skolebesøk, ber han elevene selv skrive historier som "mamma'n din ikke hadde likt". Tranfaktoren er altså særdeles lav.
Dessuten skriver Reidar Kjelsen bøker eksplisitt for gutter. Det er det første kapittelet preget av: "Litt om jenter" kan bli vel freidig med sin raljering over pysete jenter, synes denne mamma'n, men heldigvis veier den foretaksomme prinsessen opp for den fordomsfulle åpningen.
Spiller på folkeeventyrene
Å legge historien over velkjente folkeeventyr er et godt grep. Det er ikke nytt, og har vært gjort med hell tidligere, både av Tor Åge Bringsværd og Roald Dahl, men utføringen til Kjelsen er original. Han er ikke redd for å la kongen bli spist av trollet eller la dronningen miste hodet - bokstavelig talt - i en krangel mellom reven og bjørnen. Dessuten leker han friskt med språklige munnhell. Bare kapittel-titlene bærer bud om det. Her heter det for eksmpel: "Prinsessen som ikke kunne holde på erten", "En hest og en plage" eller "Hva får man for en krone i dag?".
Når det er sagt: Denne boken byr på et sjeldent godt samspill mellom ord og bilder. Kjelsens tegninger er frekke, humoristiske, og til tider groteske. At han har strammet inn groteskeriene i forhold til tildigere bøker, som "Jon Demon" eller "Gammel dame er vond å vende", passer meg godt, og gir inntrykk av kontrollert komposisjon, uten at villskapen dermed blir tam."Prinsessen som skulle til seters for å gjøre seg fet" er en oppvisning i lekenhet og djervhet både i ord og bilder. Og boken passer både for gutter og jenter!
