Nå – etterpå – lurer jeg på om jeg gikk til Oppmålingen av verden med galt forventningssett. Kanskje var jeg forberedt på et alvor av mer pompøst kaliber.
Daniel Kehlmann: 'Oppmålingen av verden. Oversatt av Sverre Dahl. Gyldendal 2008
Foto: Gyldendal- Gledelig overrasket
Saken er uansett at jeg sitter litt overrasket tilbake. Gledelig overrasket. Jeg har nemlig 250 siders morskap, undring og lutter interesse bak meg; fascinasjon over opplysningstiden og dens etterdønningers usvikelige nysgjerrighet og standhaftige vitebgjær, overgiven munterhet over hva folk faktisk har vært villige til å utsette seg for – stort sett med ett eneste mål for øye: Kunnskap. Viten, innsikt i hvordan tingene kan tenkes å henge sammen.
Slik var det altså å dukke inn i denne tyske romanen – med herrene Alexander von Humboldt og Carl Friedrich Gauss som hovedpersoner.
Humboldt; han som ikke hadde det minste i mot å bli kalt Sør-Amerikas oppdager, mannen som nesten besteg verdens høyeste fjell, rent bortsett fra at det senere viste seg å finnes fjell i Himalaya som var atskillig høyere, en oppdagelsesreisende i ordets egentlige betydning – som utforsket Orinoco, som sverget til metoden «prøv det selv» hvis ikke andre muligheter til eksperimentering var mulige og som samtidig var en storpolitisk opportunist hvis det gjorde arbeidet lettere. Som tilbakeviste neptunismen, ideen om at jordas kjerne er kald og hard som stien og dermed måtte skuffe selveste Johan Wolfgang von Goethe.
Gauss, matematisk geni og vidunderbarn. En helt annen type, reiste sjelden og forlot nødig Göttingen, glad i kvinner der Humboldt levde i undringens og vemmelsens grenseland, gjorde sine største vitenskapelige bragder tidlig og var en temmelig ufyselig og kald fisk sett fra en menneskelig synsvinkel. Hvis vi altså skal tro vår mann, Daniel Kehlmann. Og det skal vi sikkert. Stort sett.
- Snedig og underholdende ferd
Romanen starter og slutter sent i de to herrenes liv, i det de møtes for første gang i 1828. Begge antas å ha de største tingene bak seg, er berømte som det sømmer seg og utvikler et slags vennskap. På tross.
"Oppmålingen av verden" er altså en snedig og underholdende ferd i vitenskapens og menneskenes historie – i ei tid da det mildt sagt foregikk en hel del. Romanens umsikjennelige tyskhet er fint ivaretatt i Sverre Dahls oversettelse og innebærer en tørvittig eleganse – i fortelling og dialoger. Og så vet vi sannsynligvis litt mer etterpå.
