Nær nok
Erna Osland
Samlaget 2004
Av Anne Cathrine Straume
Tidligere i år var hun festspilldikter i Bergen, Erna Osland, og det er første gang denne æren er blitt en ren barne-og ungdomsbokforfatter til del.
Spenning og følelser
Erna Osland har fått en bråte med priser for barne- og ungdomsbøkene sine siden debuten i 1987. Og det skjønner jeg godt. Hun er en forfatter som overbeviser i flere sjangre, som kan skrive om spenning, dramatikk og ikke minst om følelser med like stor suffisanse.
I årets noveller for ungdom, som er samlet under tittelen "Nær nok", skildrer hun spesielt forhold mellom foreldre og barn. Og da er det ofte en tenåring som bor alene med mor eller far.
Vi møter også en lillebror som må passe på storebror, fordi det er han som er minst, mentalt sett. Og vi møter en bestefar, som ikke tør innrømme verken for seg selv, eller for barnebarnet, at det er kommet en ny kvinne i hans liv.
Kan bli for skisseaktig
I de fleste novellene er det barnet som må være den voksne, som må gjennomskue den voksne, eller ta et ansvar som er flere nummer for stort. Med velmodulert dyktighet skildrer Erna Osland usikkerhet og angst, men også ungdommers ønske om å mestre.
Hun bygger opp følelsene rundt en dramatisk situasjon, og det gjør historiene lette å få med seg for unge lesere. Hun har også sansen for at leserne skal dikte videre selv, for at vi skal forstå mer av bakgrunn og konsekvenser enn det som står med rene, enkle ord i teksten.
Viljen til å aktivisere leserne er prisverdig, men metoden fungerer ikke alltid. Flere av novellene er bare korte ansatser, skisser, som selv om de beskriver en sterkt følelsesladet stemning, ikke gir så mye mer.
Det usagte ligger ikke så tydelig under teksten som forfatteren sikkert har ment det, stemningene virker dermed iblant umotiverte. Faren for hul klang er stor når det blir så lite kjøtt på bena som her.
Men når det fungerer, som i åpningsnovellen "Jenta i graset", i "Veslebror og Karlson" eller "Klar til å kysse", da er det fint å være leser, og det er da jeg ønsker at denne novellesamlingen ikke hadde vært fullt så knapp.
Kulturnytt i NRK P2, mandag 5. juli 2004