Glukhovsky var bare 17 år da han begynte å skrive på en fortelling lagt til året 2033, når Jorden er ødelagt av kjernefysisk krig og bare ett sted er fortsatt beboelig: Metroen under det som en gang var Moskva.
– Jeg ble ferdig med den første versjonen da jeg var 22 år gammel. Jeg prøvde å gi boken ut på den tradisjonelle måten og sendte manuskriptet til flere forlag, men de ignorerte meg, forteller den russiske forfatteren.
Gikk veien utenom forlagene
I stedet for å kaste inn håndkleet, gjorde Glukhovsky noe som ikke mange forfattere hadde gjort for tolv år siden: Han lagde en nettside hvor han publiserte boken sin; helt gratis for alle som ville lese den.
– Boken fikk flere og flere lesere fordi folk tipset andre om den. Etter et par år hadde tusenvis av mennesker lest den, forteller han.
Forfatteren lot seg blant annet overtale av leserne til å ikke drepe hovedkarakteren Artjom. Han skrev om noen deler av historien og prøvde lykken igjen hos de etablerte forlagene.
– Innen den tid var det enda flere som hadde begynt å følge historien på nettsiden. Da jeg gikk tilbake til forlagene, hadde prosjektet allerede fått en stor leserskare og det var mange som ville se denne historien mellom to permer.
Glukhovsky er en av tre russiske forfattere som Bokprogrammet har møtt i forkant av OL i Sotsji. Du kan se hele programmet i nett-tv.
– Mye mer enn en bok
Glukhovskys undergrunnsdystopi, Metro 2033, kom endelig ut i Russland i 2005 og ble en stor suksess. Fem år senere kom et dataspill basert på boken, og forfatteren fikk enda flere fans.
Han poengterer at historien ikke ville blitt den samme uten alle de gode innspillene han fikk fra lesere underveis.
– Ideen var å dele teksten med alle. Jeg publiserte hvert kapittel så fort jeg var ferdig med å skrive det, og åpnet både for kommentarer og kritikk. Det var spesielt viktig å få tilbakemelding dersom noen oppdaget faktafeil.
– Blant leserne mine var tunnelarbeidere, hæroffiserer og ingeniører, og de hadde mange gode innspill om hvordan t-banen er bygd eller hvordan man kan eller ikke kan bruke skytevåpen i tunnelene, for eksempel. Det var veldig nyttig å få disse tilbakemeldingene. Metro 2033 var virkelig et lagarbeid.
Romanen kom ut på norsk i 2012, til varm mottagelse fra kritikere. I Dagens Næringsliv kalte anmelder Ola A. Hegdal den «en ny russisk klassiker».
Det ble nylig også kjent at den amerikanske filmgiganten MGM har kjøpt rettighetene til å lage film av boken, med Mark Johnson, mannen bak Legenden om Narnia, som produsent.
– Metro er mye mer enn en bok nå, det er en hel verden, sier forfatteren.
Vil gjerne se «norsk» Metro
Flere forfattere har de siste par årene skrevet sine egne dystopiske fortellinger basert på Dmitry Glukhovskys Metro-univers. En av dem er Andrej Djakov.
Foto: Universe of Metro 2033/FacebookGlukhovskys samarbeid med sine lesere stoppet ikke etter at romanen ble utgitt på et forlag.
Universe of Metro 2033 har blitt en vellykket franchise som skryter på seg å være den første arena hvor forfattere fra forskjellige land og med forskjellige språk dikter videre på en samstemt, fiktiv verden sammen.
– Dette er et litterært prosjekt hvor forfattere fra hele verden skaper noe sammen ved å skrive sine egne lokale historier basert på den samme fiktive verden som Metro, forklarer den russiske forfatteren.
– Disse bøkene er ikke bare kopier av hverandre. Hver bok har sine egne karakterer og sitt eget plott, men de er lagt til det samme universet. Det vil si at hvis min karakter drar til Oslo, ville han ha truffet en karakter som ble skapt av en norsk forfatter, for eksempel. Bøkene er koblet sammen, men er samtidig uavhengige.
Glukhovsky forteller at det finnes over 40 bøker basert på Metro nå, skrevet av forfattere fra blant annet Russland, Ukraina, Hviterussland, Italia og Cuba.
Han oppfordrer norske forfattere og forfatterspirer til å skrive en egen historie med norsk vri.
– Hvis det finnes noen i Norge som vil skrive en historie lagt til år 2033 i det samme post-atomkrig-universet som Metro og fortelle hva som skjer i Oslo, er det bare å kaste seg på!