Det viser kinostatistikken hittil i år. De store vinnerne i landets saler er «Doktor Proktors prompepulver» og «The Wolf of Wall Street».
Taperne blir de såkalte «mellomfilmene» – de som verken er mye omtalte sjanger- eller kunstfilmer eller brede, påkostede filmer.
Norske eksempler på mellomfilmer er de norske filmene «Elsk meg» og «Permafrost», som per 23. april er sett av henholdsvis 1 523 og 1 380 publikummere.
– Besøket på kino varierer nå mer utfra hvilke populære publikumsfilmer som går. Det er ikke lenger sånn at folk går på kino bare for å gå på kino, sier Lene Løken, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Film & Kino.
Se besøksstatistikken for norske filmer på kino hittil i år nederst. Saken fortsetter under bildet.
Best besøkte kinoår siden 2009
Barne- og storfilmene har imidlertid gjort 2014 til det best besøkte kinoåret på fem år. Det er solgt en halv million flere billetter i år sammenliknet med samme periode i fjor.
«Doktor Proktors prompepulver» kan ta mye av æren. Barnefilmen basert på Jo Nesbøs bok hadde premiere 14. mars, og den er hittil sett av over 340 000 publikummere.
– De store barnefilmene er lokomotivet i norsk film om dagen. «Karsten og Petra blir bestevenner» har også trukket masse folk. Filmer for de minste har altså besørget for besøkstallet til kinoene det siste halvåret, sier NRKs filmanmelder Birger Vestmo.
– Bør skjerpe markedsføringen
Lene Løken i Film & Kino tror markedsføringen av de såkalte mellomfilmene må bli bedre for å lokke folk til å løse billett.
– Når folk kan laste ned serier og filmen kanskje også finnes i andre kanaler, så må en kinoopplevelse gi noe ekstra. Vi bruker for mye av midlene på å produsere filmene, og for lite på å markedsføre, lansere og følge dem ut til publikum, mener hun.
Jarle Namtvedt er PR-ansvarlig i Norsk Filmdistribusjon, og jobber med markedsføring av norsk film. Han innrømmer at mellomfilmene blir taperne.
– Konkurransen om oppmerksomhet, både redaksjonelt og mediemessig og når det gjelder kjøpt annonsering, er større enn den noen gang har vært.
– Tror du kinoene etter hvert vil slutte å sette opp filmene som verken er kunstfilm eller storproduksjoner?
– Nei, det tror jeg er å strekke ting litt langt. Jeg tror heller det går mot spesialisering, slik at enkelte kinohus eller kinosaler blir brukt til sånt. Det ser vi allerede en tendens til, avslutter Namtvedt.
LES OGSÅ: