«Krigsseileren» er Norges Oscar-kandidat

– Jeg er helt ny på dette her, så min strategi er ganske enkel: vi drar inn, vinner dritten og så drar vi tilbake, sier skuespiller Kristoffer Joner med et glimt i øyet når NRK møter han og gjengen bak filmen.

Klokken 12 mandag annonserte den norske Oscar-komiteen at «Krigsseileren» er Norges Oscar-kandidat. Filmen tar over stafettpinnen fra «Verdens verste menneske», som ble nominert til to Oscar-priser i fjor.

Nå gjenstår det å se om det norske bidraget klarer å hente hjem en Oscar-statuett i 2023.

Den norske komiteen sier at «Krigsseileren» tar for seg et historisk brennbart tema i en film som føles ubehagelig dagsaktuell.

– Krigsseileren er både brutal og nyansert i sin skildring av en gruppe mennesker som historien forsøker å glemme.

«Krigsseileren»

Krigsseileren forteller historien om de over 30.000 norske krigsseilerne og deres familiers skjebne under og etter andre verdenskrig.

Det er estimert at omkring 3700 norske krigsseilere mistet livet og 473 skip gikk tapt under krigen.

– Filmen er laget for å hedre de mer enn 30.000 norske krigsseilerne og deres familier. Vi håper at filmen kan gi de en oppreisning som de dessverre aldri fikk mens de levde, og i det offentlige Norge.

Filmen er den siste i rekken av norske krigsfilmer.

De siste ti årene er det blitt laget åtte krigsfilmer, mens fire til er på vei.

NRK har gjennomgått Norsk filminstitutt-tildelingene de siste ti årene, og det er nettopp krigsfilmer som dominerer på pengetoppen.

NFI har brukt mye penger på krigsfilmer. Faktisk har de gitt 201 713 342 kroner i forhånds- og etterhåndstilskudd til krigsfilmer i perioden mellom 2016 og 2021, ifølge egne tall.

Noe som utgjør 11 prosent av det totale NFI-budsjettet.

Dette får flere filmskapere til å reagere.

– Jeg er ikke imot filmer fra krigen, jeg synes det er spennende selv. Men det blir kanskje litt for mange, sier Ulrik Imtiaz Rolfsen. Han står bak filmer som «Izzat» og «Den siste revejakta».

– Det har blitt veldig mange og man klarer ikke slutte å tenke på at siden krigsfilmene er så dyre, så kan det hende det går på bekostning av andre filmer.

Også filmskaper Mariken Halle synes det er synd at de store pengesummene går til filmer som ligner hverandre.

– Det er ikke et problem at det kommer mange krigsfilmer, men det er et problem at så mye av pengene går til krigsfilmene.

NFI forsvarer at krigsfilmer og historiske dramaer får mye i pengestøtte fordi publikum ønsker det.

– Alle ønsker seg andre store publikumsvinnere enn krigsfilmene. Men det er de som viser seg å trekke det store publikummet, sier NFI-direktør Kjersti Mo.

Videre kan du lese om de andre to norske filmene som knivet om å bli den norske Oscar-kandidaten:

«Syk pike»

– Man kjenner seg igjen litt, men man vil jo egentlig ikke, sier venninnene Nian Hassan og Paktaw Hajipour og ler.

– Det er litt flaut.

NRK møter de to venninnene utenfor Gimle kino i Oslo. De er to av over 27.000 som har sett filmen på kino siden premieren.

Filmen tar for seg et grunnleggende spørsmål: hvor langt er du villig til å gå for å få oppmerksomhet?

Hvis du er som hovedrollen Signe, spilt av Kristine Kujath Thorp, er svaret veldig langt.

I søken etter å bli sett og få sympati, selvmedisinerer Signe seg selv slik at hun blir veldig syk. På den måten får hun oppmerksomhet og sympati fra venner og fremmede.

Et fenomen som ikke er helt ukjent for folk flest, mener psykolog Fanny Duckert.

– Filmen avslører et veldig vanlig fenomen, men som kan være pinlig innrømme at man har. De fleste av oss har en dæsj av det, uansett hva vi later som.

Ifølge Duckert har det alltid vært et behov for mennesker å bli sett og bekreftet. Men i dagens samfunn har det blitt lettere å bli det.

– Før fikk man belønninger når man arbeidet hardt og utførte store ting. Da fikk man anerkjennelse av gruppen sin, men nå kan man få overfladisk bekreftelse.

Regissøren bak filmen Kristoffer Borgli mener at status har blitt mer komplisert enn det pleide å være før.

– Før var status mer forbeholdt klassisk suksess i karriere for eksempel, men nå handler status mer om å signalisere hvem du er som person, at man er et offer eller at man har en spesiell identitet, sier Borgli.

«Alle hater Johan»

«Alle hater Johan» fikk en tøff start på kino-karrieren sin. Som en av flere norske filmer skulle den ha premiere under pandemien, men ble utsatt på grunn av koronarestriksjoner.

Da den skulle ha sin originale premiere var regelen i Norge enkel: maks 50 personer kunne sitte i en kinosal.

Dermed bestemte produsentene bak filmen seg for å utsette premieren. Da den først gjorde sin entre på norske kinoer, ble den fort en publikumsfavoritt.

Filmen vant to priser under Amandaprisen 2022: beste original musikk og beste maske/sminke.

I tillegg var filmen nominert i klassene beste kvinnelige birolle, beste filmmanus, beste foto og beste kostyme.

I filmen møter vi Johan, spilt av Pål Sverre Hagen. Johan liker spesielt tre ting: dynamitt, hesten sin og nabojenta, som er hans store kjærlighet.

Ved et uhell klarer han å sprenge henne litt i stykker i ungdomstiden.

Noe som gjør Johan til en lite populær karakter blant befolkningen i lokalbygda.