Her til lands er det heller få som har hørt om, eller i hvert fall hører på, band som Mayhem, Gorgoroth og Djevel. Men faktum er at disse black metal-bandene er Norges største eksportartikkel innenfor musikk.
I Oslo finnes det en adresse black metal-entusiaster fra hele verden har besøkt i en årrekke. Siden 1993 har denne adressen kun hatt historisk betydning for svartmetallmiljøet.
Nå blir Schweigaards gate 56, bedre kjent som «Helvete», nok en gang Norges uoffisielle hovedsete innen Black Metal.
Innehaver Kenneth Anker Nilsen har i en årrekke hatt platesjappa «Neseblod» på Grünerløkka. Når flytter han bort fra «hipstere og partysvensker», og får oppfylt drømmen om å gjenåpne «Helvete».
– Jeg har hatt en drøm om dette stedet lenge, og nå er borettslaget såpass kule at jeg får bruke kjelleren til visningsrom.
Se reportasje fra det norske black metal-miljøet i Italia nederst i saken.
Platesjappe og museum
For nye «Helvete» blir ikke bare en platesjappe. Det blir også et museum. Nilsen har samlet på plater, T-skjorter og andre memorabilia helt siden barndommen.
For Ola Nordmann kan kanskje ikke en Iron Maiden T-skjorte brukt av Mayhem-gitarist Øystein «Euronymous» Aarseth sammenlignes med originale Hamsun-brev, men slik er ikke saken i resten av verden.
– Det er 10 forskjellige nasjonaliteter innom hver dag. Her om dagen kom det 20 tsjekkere innom. De sto der og skalv, liksom. Det er nesten en sånn Beatles-følelse, bare mer mandig, smiler Nilsen.
Den gjennomtatoverte østlendingen kan fortelle at black metal-turistene, de såkalte blackpackerne, har besøkt Schweigaards gate i mange år, selv om det ikke har vært noe annet enn tomme lokaler der.
– Ja, de kommer uansett. Før jeg flyttet inn nå har det vært sånn at de har gått på kafeen ved siden av og betalt 30 kroner for en kaffe, så de fikk lov til å gå inn og se de tomme lokalene, ler Nilsen, før han legger til:
– Disse folka er så dedikerte, de brenner så hardt for det de liker at de sparer et halvt år for å ta turen hit, selv om de har lite penger og Norge er svindyrt.
Svaret på spørsmålet om hvorfor blackpackerne kommer akkurat til Norge og Schweigaards gate ligger i stedets legendariske historie.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kirkebrann, knivdrap og «Den Sorte Sirkel»
Øystein Aarseth, bedre kjent som «Euronymous» fra svartmetallbandet Mayhem, startet platebutikken «Helvete» i 1991. Stedet ble raskt sentrum for black metal i Norge, og gjengen som vanket der ble referert til som «Den Sorte Sirkel».
– Derfor ble det et møtepunkt for undergrunnsmetallfans. Det eneste de hadde. Aarseth drev jo plateselskapet, som gjorde at han fikk mye kontakter, forteller Nilsen.
Allerede i 1993 ble stedet lagt ned, etter beskyldninger om djeveldyrkelse og vold. Dette hadde sitt utspring i kirkebrannene som Aarseth, Varg Vikernes og Bård Eithun tok æren for.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Så skjedde noe fatalt i svartmetallmiljøet, med en hovedperson de fleste nordmenn husker godt, og som denne uken på ny skapte overskrifter.
Varg «Greven» Vikernes, på den tiden kun kjent fra Mayhem og Burzum, knivstakk og drepte sin tidligere kompis Øystein Aarseth i hans egen leilighet. Vikernes hevdet han gjorde det fordi Aarseth hadde planer om å pine ham til døde og lage film av det.
Da Vikernes ble dømt til 21 års fengsel imploderte miljøet. Men musikkens legendariske status ble igjen.
– Det er musikken som gjør at folk reiser hit
Disse historiene er deler av årsaken til at Schweigaards gate 56 har status som black metals mekka, og mye av grunnen til at fans drar på pilegrimsreise til gamlebyen i Oslo.
Men historiene er ikke alt, mener Nilsen.
Da NRK.no tok kontakt med han tidligere denne uken, var Nilsen klinkende klar på at han ikke ville intervjues hvis det var en sak om Varg Vikernes «siste sprell».
Han mener man bør fokusere på musikken.
– Det ryktet Norge har innenfor black metal kommer aldri til å forsvinne. Det taper seg ikke heller. For den historien er risset inn i stein. Men det er musikken som kom ut av det som gjør at folk reiser så langt for å se dette stedet, sier Nilsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Musikkentusiasten forteller om norske band som spiller for et lite publikum i Norge, men blir behandlet som guder i andre deler av verden.
– Nå er det enormt stort (norsk svartmetall, journ.anm.). Jeg tror norsk black metal kan sammenlignes med a-ha. Det er så svært at du ikke kan forestille deg det engang.
– Mange band spiller i Oslo for 2–300 stykker, mens de i Sør-Amerika spiller for 100 000. Og de er helt gale etter det du driver med. Man kan jo fnyse litt av hva norsk musikk tenker på, og hvem media fokuserer på.
Marked for svartmetallturisme
Nilsen peker den tatoverte pekefingeren mot sitt eget land, som etter hans mening ikke markedsfører denne delen av den norske kulturarven godt nok.
– Det hadde kanskje vært bedre om norsk svartmetall fikk litt mer oppmerksomhet. For det er jo en grunn til at så mange liker det. Men Norge er utrolig dårlig til å ta vare på black metal. Men veldig flinke til å ta vare på rock og pop, og sånne stuerene greier.
Han mener det finnes et marked for svartmetallturisme.
Artikkelen fotrsetter under bildet.
– Hvis Norge, eller Oslo, hadde vært litt smarte og gitt dette litt mer oppmerksomhet, så hadde de fått så utrolig mye mer turisme. Turismen som kommer hit på grunn av norsk metall er svær, altså. Det er nesten sånn som Munch.
Det skal nok mye til før Oslo kommune bestemmer seg for male operaen svart. Men 1. august kan i det minste Norges definitive svartmetallhovedsete åpne dørene og slippe inn blackpackere fra hele verden.
Og slik blir det i lang tid fremover, skal vi tro innehaveren.
– Jeg blir her til jeg ikke orker mer. Jeg har tre barn og jeg håper noen av dem kan ta over for meg, sier Nilsen.