Hopp til innhold

«Helbreder» sykdommer du ikke har

Mange alternative behandlere «diagnostiserer» pasienter med sykdommer og lidelser de ifølge skolemedisinen slettes ikke har.

Folkeopplysningen

Andreas Wahl tester ut ulike alternative behandlinger i Folkeopplysningen. I kveldens episode er det «mirakelmaskiner» som blir prøvd ut.

Foto: NRK

Abid Raja

Ventstrepolitiker Abid Raja fikk teste ut bioresonans, uten nevneverdig effekt.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Det finnes svært mange alternative behandlere som tilbyr kjente og ukjente kurer for sykdommer. Både de du har, og de du kommer til å få.


Akupunktur, osteopati, healing, naprapati og flere andre metoder har etter hvert blitt ganske allmenkjente, men det dukker stadig opp nye og ukjente metoder som skal hjelpe oss til en bedre helse. Ofte blir det brukt tilsynelatende svært avanserte maskiner i behandlingen, som tas helt ned på cellenivå.

– Ikke virkningsfullt

I kveldens episode av Folkeopplysningen får blant annet reporter Grete Strøm beskjed om at hun kommer til å få hodepine i nærmeste fremtid, og at hun har sopp i blodet. Noe hun ikke har ifølge en allmenlege.

Venstrepolitiker Abid Raja tester også ut behandlingsformen bioresonans. Det er en behandling hvor pasienten får målt frekvensen i cellene sine, og dermed finner ut om noen av cellene ikke er helt friske.

– Det jeg husker er at det ikke opplevdes som noe særlig virkningsfullt. Jeg var skeptisk i utgangspunktet, men prøvde å ha et åpent sinn, sier Raja til NRK.no

Raja følte seg i fin og normal form da han prøvde bioresonans, men behandleren mente at han hadde et problem i blindtarmen som påvirket både tynntarm og tykktarm.

– Behandleren sa til meg at nesten alle hadde problemer med blindtarmen, og han ville behandle meg for det. Men hvis nesten alle har det, er det kanskje ikke en sykdom, sier han.

For velværens skyld

Som liberal politiker mener Raja at det er plass til de alternative behandlerene i samfunnet, og at folk skal få velge selv om det er noe de vil bruke penger på eller ei.

– Det som ikke er bra, er hvis de alternative behandlerne sier at de kan kurere alvorlige sykdommer som kreft. Dersom folk velger vekk tradisjonell medisin til fordel for det alternative er det alvorlig, og det håper jeg at ingen gjør, sier han.

Derimot synes han at alternativ behandling er greit som et supplement til vanlig medisin, og at det for noen kan være en velværefakor i det.

– Det kan også ha en placebovirkning, og troen på at det fungerer kan kanskje hjelpe folk.

Men du vil ikke prøve alternativ behandling igjen?

– Nei. Det er artig å ha prøvd det, for jeg hadde aldri oppsøkt det selv, men jeg konkluderte med at det ikke var noe for meg. Har jeg vondt i ryggen går jeg heller til en kiropraktor, og har jeg vondt i hodet tar jeg heller en paracet og legger meg nedpå litt, sier Raja.


Kritiserer test

Folkeopplysningen har blitt heftig diskutert på sosiale medier og nettsteder for både det alternative miljøet og skeptikere.

I den første episoden, som ble sendt forrige uke, var det healing som ble prøvd ut av programleder Andreas Wahl og hans team. Blant annet ble flere healere testet om de kunne føle auraen til Wahl da han holdt en hånd over en av healerens hender.


Ingen av healerne imponerte, og fikk rundt halvparten rett og halvparten feil. Det samme resultate Wahl, som er skeptiker, fikk da han testet teorien.

Nå kritiserer healer Else Egeland metoden, og mener at den ikke fungerte fordi skeptikere, som Wahl, har en svak aura som er vanskelig for healerne å føle.

Hun foreslår nå å prøve ut metoden med langt mer erfarne healere med en solid praksis, og teste ut forskjellige grupper mennesker. Skeptikere, kritiske, men åpne, og folk med positiv erfaring til healing. Dette skriver Fritanke.no.

Andre episode av Folkeopplysningen vises på NRK1 i kveld kl. 21.30

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober