Hopp til innhold

«Fremmedkriger» er årets nyord

Det tre år gamle ordet «fremmedkriger» har blitt kåret til årets nyord i 2014. – Det har preget nyhetsbildet, sier seniorrådgiver i språkrådet, Ole Kristian Våge.

IS-soldat med svart flagg

FREMMEDKRIGER: Rundt 3000 av fremmedkrigerne som kjemper med IS er fra Europa. Her en av dem i Mosul i juni i år.

Foto: Stringer / Reuters

Ole Kristian Våge

SPRÅKRÅDET: Ole Kristian Våge, seniorrådgiver i Språkrådet.

Foto: Språkrådet

Det er kanskje ikke det mest brukte ordet ute blant folket, men årets nyord har blitt brukt omtrent daglig i mediene.

I omtalen av de rundt 60 nordmennene som har reist til Syria og Irak for å slutte seg til terroristorganisasjonen IS, har ordet «fremmedkriger» for alvor blitt et nytt tilskudd til det norske språket.

Dette er definisjonen

Men hva betyr det egentlig?

– Det betyr en person velger å delta i krig i et fremmed land, ikke på vegne av eget land, men på egne vegne og egen overbevisning, sier seniorrådgiver i språkrådet, Ole Kristian Våge.

Ordet havner nok blant de mindre tilgjengelige nyordene Språkrådet har kåret. I 2013 var for eksempel «sakte-tv» årets nyord.

Våge mener likevel ikke det var noen tvil om vinneren.

– Fremmedkriger er årets ord fordi det er et temmelig nytt ord som har preget nyhetsbildet i år, sier han.

Tre år gammelt ord

Ordet sto på trykk i Norge for første gang i 2010, i et VG-intervju med terrorforsker Brynjar Lia. Han hadde snappet opp ordet fra forskerkollega Thomas Hegghammer.

– Vi har ikke hatt et godt ord for det tidligere, antagelig fordi det ikke har vært så veldig utbredt. Men med globalisering og mer transnasjonal politisk aktivitet, så har dette fenomenet blitt større, sier Hegghammer.

– Synes du det forsvarer plassen som årets ord?

– Hvis jeg skal dømme etter min egen kalender og innboks, så gjør det jo det. På grunn av det som skjer i Syria, forteller forskeren.

Kulturstrøm

  • Siri Storheim vant Likestillingsprisen

    Siri Storheim, hornist og masterstudent på Norges musikkhøgskole, tildeles Likestillingsprisen 2022 av Norsk Komponistforening. Prisen får hun for sitt bidrag til debatt om kjønnsbalanse og mangfold i de norske musikkinstitusjonene.

    Høsten 2022 skrev hun kronikk og debatterte at semesterplanen for høgskolens symfoniorkester kun består av mannlige komponister og dirigenter. Og at "På Norges Musikkhøgskule er det sannsynleg å gå ein heil grad utan å sjå ein kvinne eller ein person med minoritetsbakgrunn på dirigentpodiet."

    Prisen ble delt ut under KORKs konsert i Store Studio torsdag 2. februar, som du kan høre i NRK Radio her

    Musikkhøgskolens rektor, Astrid Kvalbein, fikk selv Likestillingsprisen i 2018 mens hun jobbet ved Universitetet i Oslo.

    Siri Storheim tildeles Likestillingsprisen 2022 av Norsk Komponistforening. Hun er hornist og tidligere studentutvalgsleder ved Norges musikkhøgskole.
    Foto: Alexander Henshaw
  • Australia dropper kong Charles på pengesedlene

    Australias sentralbank sier at de vil fjerne den britiske monarken fra pengesedlene sine.

    Fram til nå har avdøde dronning Elizabeth prydet femdollarseddelen i Australia, siden landet har den britiske monarken som statsoverhode.

    Hun skal ikke erstattes av sin etterfølger kong Charles.

    I stedet for monarken skal femdollarseddelen få et motiv som hedrer urfolkets kultur og historie.

    Sentralbanken og regjeringen har blitt enige om at ingen av landets nye dollarsedler vil ha en britisk monark som motiv.

    Den venstre-orienterte regjeringen ønsker at Australia på sikt skal bli en republikk.

    Landet holdt en en folkeavstemning om dette i 1999, da tapte den republikanske siden med knapp margin.

    Storbritannias kong Charles III
    Foto: Jack Hill / AP