Tekster som ikke forsvinner

Etter å ha fått et slags gjennombrudd med prosasamlingen "Klage" i 2001, er Inghill Johansen nå tilbake med en ny samling tekster som hun har kalt for "Forsvinne".

Ting som forsvinner

De korte tekstene handler om noe eller noen som forsvinner. Det kan være et par støvler, en ektemann eller en slank kroppsfigur som er borte, eller en nabo eller en tante som er død. Det kan også være noe man hele tiden glemmer, for eksempel hvordan et ansikt så ut.

Samtidig handler det like mye om relasjoner til nære familiemedlemmer og ting man ikke klarer å få til å forsvinne, gjenstander man ikke klarer å kvitte seg med. For eksempel et bord, en jakke eller en sykkel - noe som vekker tilbake minnene, både gode og dårlige.

En kresen forfatter

Boken er stramt komponert. Inghill Johansen er en kresen forfatter, som velger ut akkurat de formuleringene og bildene hun ønsker. Med full kontroll forteller hun om viktige og uviktige, store og små hendelser i livet til en jeg-person.

Tekstene i "Forsvinne" varierer fra en halv side til over ti sider. De lengste tekstene kan leses som små historier eller noveller, mens de korteste er på grensen til poesi. Hver enkel tekst står støtt på egne ben, men de kan også leses i sammenheng.

Bare gode tekster

Slik var det også med Johansens forrige bok, "Klage", som hun ble nominert til Brageprisen for. Men i "Forsvinne" er enkelttekstene enda bedre. Det som er oppsiktsvekkende er at jeg ikke finner én eneste svak eller ordinær tekst. Alle er gode, flere svært gode.

Ved hjelp av stor forteller- og formuleringsevne, geleider Johansen leseren gjennom scenene og historiene, og hele tiden dukker det opp overraskelser, finuerlige løsninger og tankevekkende observasjoner og refleksjoner.

Blir værende i tankene dine

Et av de mange høydepunktene er teksten "Container". Her får jeg assosiasjoner til Helle Helles beste noveller. De trivielle hendelsene bærer historien, mens det underveis kommer små drypp av noe mer alvor, noe mer viktig. Jeg-personen har blitt forlatt av mannen og er i gang med å rydde huset. Hun har bestilt en container. Alt virker bra. Jeg-personen klipper neglene helt ned og oppdager at hun mestrer praktiske gjøremål, som mannen tidligere tok seg av. Men hva skjer når både containeren og mannen dukker opp utenfor huset samtidig?

Jeg liker ikke å bruke store ord i en anmeldelse. Men "Forsvinne" er rett og slett en fantastisk god bok. Så velskrevet, så gjennomført, så godt komponert at den ikke må forsvinne i mylderet av bokutgivelser.