"Det vokser et tre"

Britt Karin Larsens siste roman byd på lågmælt høgdramatikk frå Finnskogen.

Britt Karin Larsen

Forfatteren Britt Karin Larsen.

Foto: Cappelen Damm

Det vokser et tre i Mostamägg

Boken 'Det vokser et tre i Mostamägg' er utgitt på Cappelen Damm forlag.

Foto: Cappelen Damm

"Det vokser et tre "Britt Karin Larsen debuterte som poet i 1978, og har vore innom dei fleste sjangrar, men no er ho nok mest kjent som romanforfattar og spesielt for romantrilogien om romanifolket frå 90-talet.

I vårens roman av Larsen er det ein annan minoritet, nemleg finnane på Finnskogen som kjem til syne.

Her er ei scene: "Det ligg ein død bjørn ved ei myr. Nyflådd. Inn i bildet kjem ei ung kvinne med ein bylt på ryggen. Bylten sutrar. Ho ser seg fort rundt, før ho tek fram kniven og skjer rause stykke av det dampande dyret. Ho merkar ikkje jegeren før han er tett innpå henne. Det er for seint å kome seg unna.

Dramatisk om å overleve


"Det vokser et tre i Mostamägg" er ei dramatisk historie om å overleve - eller bukke under i kampen for tilveret. Vi er på Finnskogen, tida er sånn utpå 1800-talet ein gong, og Larsen let oss følgje fleire enkeltskjebnar som tangerer kvarandre i løpet av den under 200 sider lange romanen.

Å skrive ein så kort kollektivroman utan at lesaren kjenner seg snytt, det krev mykje av ein forfattar. Ho må kjenne figurane sine godt, og ho må ha evne til å få sagt mykje på få liner. Dette kan Larsen, ho er ikkje poet for ingenting.

Ein forteljar som ser det heile litt ovanfrå, får setje rammene og stemninga. Eit kapittel kan opne slik: ” Det flyr en fugl over landet, den ser bare skog, og atter skog, selv om det stiger røyk der det finnes hus eller kanskje en kullbrennerkoie.” Og dermed er mykje sagt. Eller det kan opne på denne måten: ”Det går en liten jente bort til ei selje og drar av de siste grønne bladene som hun vil gi til kua Rosa…”.

Grip lesaren


Denne rolege allvitaren som i løpet av få setningar fører oss frå det store overblikket og ned til ein situasjon på bakken, gjer historia til noko større og meir alment enn berre ei forteljing om ei gruppe finnar som levde for meir enn 100 år sidan. Hamsun brukte -med hell- same grepet i Markens grøde. No er ikkje Larsen ein ny Hamsun og det vil ho sikkert ikkje vere heller, men grepet er godt og grip lesaren.

Dette almenne ved historia balanserer mot det heilt spesifikke: sterke personlegdomar som ofte anar meir enn dei veit kva dei har å gjere, for livet er omskifteleg og nye situasjonar krev kløkt og raske avgjerder. Skal ein stå fram eller gøyme seg? Skal ein stå mot eller tilpasse seg? Skal ein drikke seg sansesalus og ta konsekvensane? Skal ein følgje lystene og risikere å få nok eit barn ein ikkje kan fø på?


Legg opp til fleire romanar

Våre vener hamnar rett som det er uheldig ut, men den allvitande ser venleg og overberande ned på livet slik det utfaldar seg. Heller ikkje representantane frå storsamfunnet får spotten eintydig over seg, sjølv om dei kan øydeleggje mykje berre ved at dei er der og ikkje skjønar kva som står på spel.

Det vokser et tre i Mostamägg er vakker og grusom, lågmælt og høgdramatisk. Slutten er ein ekte cliff-hanger, som ber bod om nye romanar om tause bjørnejegerar, kåte kvinner og bortkomne prestar. Det er lov å håpe!

Kulturstrøm

  • Johnny Depp skal spille den franske kongen Ludvig XV

    Johnny Depp skal spille den franske kongen Ludvig XV i en film av den franske regissøren Maïwenn Le Besco.

    Regissøren selv, som begynte sin karriere som barneskuespiller, skal spille rollen som kongens siste elskerinne Jeanne du Barry, skriver Variety.

    Maïwenn har tidligere laget filmer som «Police» og «Seduced».

    Ludvig XV styrte Frankrike i 59 år og ble kalt «den elskede». Han hadde flere kjente elskerinner, blant dem var også Madame de Pompadour.

    Rollen blir Johnny Depps første siden han tapte et ærekrenkelsessøksmål mot britiske The Sun, angående en artikkel der Hollywood-stjernen ble kalt konemishandler etter anklager fra ekskona Amber Heard.

    Depp har i flere intervjuer nylig hevdet at han nå er «boikottet av Hollywood» og at kulturen der menn anklages for overgrep er basert på løse rykter.

    (NTB)

  • Bokgaver til prinsessen

    Bøker var en del av gavene prinsesse Ingrid Alexandra mottok på 18-års dagen sin. Regjeringen ga den kommende dronningen tre bøker om norsk historie og kvinnehistorie som kan bli nyttig: «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» av Hege Duckert, «Landet mot nord» av Mona Ringvej og «Eufemia – Oslos middelalder-dronning» av Bjørn Bandlien (red.).

    Norsk bokbransje hadde også slått seg sammen om en større bokgave med nye prisbelønte titler innen norsk og oversatt skjønnlitteratur og sakprosa, både for voksne og ungdom.

    Blant disse var «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar, «En frivillig død» av Steffen Kverneland, «1984» av George Orwell, «Keeperen og havet» av Maria Parr, og «Arvingen» av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug, en ungdomsbok hvis handling er delvis lagt til det norske kongehuset.

    Bøker fra bok-Norges gave til prinsessen: !984 av George Orwell, Mjøsa rundt med mor av Bjørn Hatterud, Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, Draumar betyr ingenting av Ane Barmen, Keeperen og havet av Maria Parr, Livet av Lisa Aisato, På vei mot toppen av Angie Thomas og Gulosten av Kristian Krogh-Sørensen
  • Coverband stoppes av ABBA

    Det britiske coverbandet Abba Mania må bytte navn, melder Billboard.

    De svenske ABBA-medlemmene saksøkte i fjor coverbandet ettersom de mente gruppa «parasittisk og ondsinnet» fikk fansen til å tro at ABBA på en eller annen måte hadde gitt sin godkjenning til gruppen.

    Men nå har partene kommet til enighet – og coverbandet skal ikke lenger bruke navnet Abba Mania.

    ABBA gjorde comeback i fjor med albumet Voyage», gruppas første på 40 år. Abba Mania har turnert verden rundt med hyllestkonserter i mer enn 20 år.