– Jeg har sagt at jeg er ferdig som poet, i hvert fall for dette tiåret. Det er litt som med Petter Northug: Noen ganger er det nødvendig å bryte ut av det trygge og gjøre noe annet for å få en utfordring, sier Thomas Marco Blatt.
Den Sør-Korea-fødte forfatteren, som har blitt kalt «vår tids nasjonaldikter», trer nå inn i ungdomslitteraturens verden med romanen Hvis du lyver.
Hør forfatteren lese fra boken nederst i saken.
Forelsker seg i nabojenta
– Det motiverer meg veldig at jeg nå driver med ting jeg aldri ville tenkt på da jeg var 25. Jeg føler at det er mange muligheter jeg ikke har utforsket. Blant annet denne sjangeren, sier Blatt når NRKbok møter ham på Jessheim, der han bor med kona og to barn.
Ungdomsromanen Hvis du lyver handler om 12 år gamle Klara. Alle tror hun vil være sammen med bestevennen Matias, men hun er egentlig forelsket i den to år eldre nabojenta, Sofie.
– Klaras møte med Sofie blir et møte med egen kropp, egen seksualitet, som man kan betegne som tap av uskyld og barndom. Men møtet med Sofie er også et møte med Sofies far, eller fraværet av hennes far. Så tapet av barndom handler også om å møte livets realiteter og i ytterste fall livets slutt, forteller forfatteren.
Klara er selv sikker på hvem hun vil ha. Tvilen ligger heller i hva foreldre og venner forventer av henne.
– Det er noen tilbakeblikk i fortellingen, blant annet første gang Klara ser Sofie. Her opplever hun nok en ganske umiddelbar fascinasjon for Sofie, det er nesten kjærlighet ved første blikk. Men det er en fascinasjon som modner over tid. Når vi følger Klara i hovedfortellingen har hun vært avstandsforelsket i cirka et halvt år.
– Hennes sterkeste tvil nå er ikke hennes følelser for Sofie, men Sofies følelser for henne. Samt omgivelsenes forventninger til hennes følelser, sier Blatt.
– En roman om vår tid
I boken har Klara et godt og åpent forhold til foreldrene sine. Hun er likevel ikke sikker på hvordan de ville ha reagert hvis hun hadde fortalt dem sannheten.
– Selv om vi er kommet til 2014 og dette med kjønn og legning er mye mer akseptert enn tidligere, tror jeg mange foreldre har en forventning om at datteren eller sønnen kommer til å føle det de føler for det andre kjønnet. Klaras foreldre prakker ikke det på henne, at hun må forelske seg i en gutt, men disse forventningene kommer likevel fram i det de sier i hverdagen.
– Har det noe å si for fortellingen at det er en annen jente Klara er forelsket i?
– Jeg kunne byttet ut Sofie med en gutt og fortellingen hadde fungert allikevel, tror jeg. Sånt sett har jeg skildret en universell kjærlighetshistorie. Hvis Klara hadde vært forelsket i en gutt, kunne det fortsatt vært en kjærlighetshistorie om skjulte følelser. Men det hadde ikke vært en kjærlighetshistorie om følelser som bryter med samfunnets normer og forventninger, sier Blatt.
- Les også:
Han synes det er viktig at det skrives skeiv litteratur for ungdom.
– Det er litt av grunnen til at jeg har gått inn i denne fortellingen. Det finnes fortsatt mange foreldre og barn som ikke synes det er greit at to jenter eller to gutter forelsker seg i hverandre.
– Jeg føler også at dette er en roman om vår tid. Det er mange krav og forventninger knyttet til det å være ung, og hva skjer hvis man bryter med disse forventningene? Det trenger ikke være seksuell orientering, det kan være klasse eller at man går feil kledd; alt det som gjør at man havner i en posisjon hvor det å være ung blir enda vanskeligere, avslutter forfatteren.
- Les også: