Hopp til innhold

«Det går vel an, mamma?»

En ung jentes møte med egen seksualitet står sentralt i poet Thomas Marco Blatts debut som romanforfatter.

Thomas Marco Blatt

Thomas Marco Blatt tar en pause fra poesien på ubestemt tid. Det første han har gitt seg i kast med, er en ungdomsbok om en 12 år gammel jente som forelsker seg i en annen jente.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Hvis du lyver

«Hvis du lyver» er poet Thomas Marco Blatts første roman.

Foto: Cappelen Damm

– Jeg har sagt at jeg er ferdig som poet, i hvert fall for dette tiåret. Det er litt som med Petter Northug: Noen ganger er det nødvendig å bryte ut av det trygge og gjøre noe annet for å få en utfordring, sier Thomas Marco Blatt.

Den Sør-Korea-fødte forfatteren, som har blitt kalt «vår tids nasjonaldikter», trer nå inn i ungdomslitteraturens verden med romanen Hvis du lyver.

Hør forfatteren lese fra boken nederst i saken.

Forelsker seg i nabojenta

– Det motiverer meg veldig at jeg nå driver med ting jeg aldri ville tenkt på da jeg var 25. Jeg føler at det er mange muligheter jeg ikke har utforsket. Blant annet denne sjangeren, sier Blatt når NRKbok møter ham på Jessheim, der han bor med kona og to barn.

Ungdomsromanen Hvis du lyver handler om 12 år gamle Klara. Alle tror hun vil være sammen med bestevennen Matias, men hun er egentlig forelsket i den to år eldre nabojenta, Sofie.

– Klaras møte med Sofie blir et møte med egen kropp, egen seksualitet, som man kan betegne som tap av uskyld og barndom. Men møtet med Sofie er også et møte med Sofies far, eller fraværet av hennes far. Så tapet av barndom handler også om å møte livets realiteter og i ytterste fall livets slutt, forteller forfatteren.

Sofies profilbilder lå åpent ute. Sofie i svart hettegenser og mørke solbriller. Sofie barbeint i gresset. Sofie i bikini, liggende på rygg i havet, det røde håret til alle kanter.

Klara klikket seg gjennom bildene én gang til. Så varm hun var. Hun stakk hånda innunder pysjen og lukket øynene. Sofie, elsker du meg? Klara lot den ene hånda gli ned mot magen.

Hvis du lyver, s. 37

Klara er selv sikker på hvem hun vil ha. Tvilen ligger heller i hva foreldre og venner forventer av henne.

Thomas Marco Blatt

Thomas Marco Blatt ville skrive en universell kjærlighetshistorie – med en vri.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Det er noen tilbakeblikk i fortellingen, blant annet første gang Klara ser Sofie. Her opplever hun nok en ganske umiddelbar fascinasjon for Sofie, det er nesten kjærlighet ved første blikk. Men det er en fascinasjon som modner over tid. Når vi følger Klara i hovedfortellingen har hun vært avstandsforelsket i cirka et halvt år.

– Hennes sterkeste tvil nå er ikke hennes følelser for Sofie, men Sofies følelser for henne. Samt omgivelsenes forventninger til hennes følelser, sier Blatt.

– En roman om vår tid

I boken har Klara et godt og åpent forhold til foreldrene sine. Hun er likevel ikke sikker på hvordan de ville ha reagert hvis hun hadde fortalt dem sannheten.

– Selv om vi er kommet til 2014 og dette med kjønn og legning er mye mer akseptert enn tidligere, tror jeg mange foreldre har en forventning om at datteren eller sønnen kommer til å føle det de føler for det andre kjønnet. Klaras foreldre prakker ikke det på henne, at hun må forelske seg i en gutt, men disse forventningene kommer likevel fram i det de sier i hverdagen.

Storesøstera til Mie er sammen med Tommy. Anja i B-klassen er sammen med Even. Camilla og Ulrik i klassen er sammen. Klara kjenner ingen jenter som er forelsket i ei jente. Det går vel an, mamma? Klara ser opp på moren og spør i stedet: «Hva er klokka?»

Thomas Marco Blatt / Hvis du lyver, s. 26

– Har det noe å si for fortellingen at det er en annen jente Klara er forelsket i?

– Jeg kunne byttet ut Sofie med en gutt og fortellingen hadde fungert allikevel, tror jeg. Sånt sett har jeg skildret en universell kjærlighetshistorie. Hvis Klara hadde vært forelsket i en gutt, kunne det fortsatt vært en kjærlighetshistorie om skjulte følelser. Men det hadde ikke vært en kjærlighetshistorie om følelser som bryter med samfunnets normer og forventninger, sier Blatt.

Han synes det er viktig at det skrives skeiv litteratur for ungdom.

– Det er litt av grunnen til at jeg har gått inn i denne fortellingen. Det finnes fortsatt mange foreldre og barn som ikke synes det er greit at to jenter eller to gutter forelsker seg i hverandre.

– Jeg føler også at dette er en roman om vår tid. Det er mange krav og forventninger knyttet til det å være ung, og hva skjer hvis man bryter med disse forventningene? Det trenger ikke være seksuell orientering, det kan være klasse eller at man går feil kledd; alt det som gjør at man havner i en posisjon hvor det å være ung blir enda vanskeligere, avslutter forfatteren.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)