Kristin Gjelsvik: Folk har misforstått kvinnevold-kampanje

Kampanjen #womensupportingwomen handler om kvinnedrap i Tyrkia og bør ikke brukes til å legge ut perfekte svart-hvitt-selfies av deg selv, mener Instagramprofil Kristin Gjelsvik.

KRISTIN GJELSVIK: Man skal ikke legge ut sin beste svarthvitt-selfie for å delta i kampanjen #womensupportwomen.
Foto: Skjermdump/NRK

Svart-hvitt-bilder av kvinner spres nå i sosiale medier under emneknaggen #womensupportingwomen og #challengeaccepted.

Men bilder og tekst viser at folk ikke har skjønt hva kampanjen handler om, mener Kristin Gjelsvik.

Jeg føler det handlet mer om å vise de fineste bildene av seg selv, det er litt selvdyrking, der folk tror de er med i en kampanje for å styrke kvinner generelt, sier hun.

Utfordrer følgerne

På sin Instagramkonto la hun ut denne teksten:

«FØR du kaster deg på «trenden», og deler en sort-hvitt bilde av deg selv og skriver «challenge accepted», må du vite HVORFOR du gjør det.»

Gjelsvik la ut et bilde av tyrkiske Pınar Gültekin.

«Hun ble meldt savnet i provinsen, Muğla, i Tyrkia den 16. juli, og funnet død etter å ha blitt brutalt myrdet fem dager senere. Pinar ble bare 27 år gammel.»

Over 6 millioner har engasjert seg i kampanjen, men mange har misforstått hva dette er, mener Kristin Gjelsvik.

Jeg skjønner at disse kvinnene ikke har onde intensjoner, sier hun.
Men oppfordrer alle til å være mer våkne.


Hun minner om at vi ofte blir utsatt for falske nyheter. Og ber folk ta de to minuttene det krever å sjekke hva det handler om, oppsøke kildene og være kildekritisk.
Det er jo veldig synd at et så viktig budskap overskygges av selfies og girlpower generelt, for det handler jo ikke om det, sier hun.

Det var blogger og samfunnsdebattant Linn Rosenborg som utløste debatten i VG, der hun er kritisk til at folk legger ut meningsløse bilder. Også artisten Maria Mena har vært kritisk.

«Thank you for challenging me, instead of posting a photo of me i’d like for you to read about WHY this has become a movement. Link in bio», skriver Maria Mena i bildeteksten på Instagram.

Ulike motiver

Arne Krokan, Professor i Sosiologi ved NTNU, mener kjente mennesker som reagerer i sosiale medier, har en viktig rolle ved å sette i gang viktige kampanjer.

– Noen står midt oppi det, mens andre tenker det er en god idé, selv om man kanskje ikke kjenner så godt til hele bakgrunnen. Men for mange handler det om å kunne være del av et større fellesskap.

Han er opptatt av at mennesker er sosial dyr, som er avhengige av å få stimuli og anerkjennelse. Blir vi utstøtte av alle går vi til grunne. Det å dele bilder på sosiale medier er en mekanisme for sosial inkludering, mener sosiologen.

– Hvis man avviser en challenge, så kan man risikere å ikke inkluderes i neste runde.

Spres raskt

Det er også mange grunner til at dette fenomenet vokser så fort mener han, men hovedforklaringen er det som kalles for nettverkseffekter.

– Det er 2,6 milliarder mennesker som bare er et tasteklikk unna hverandre, slik at det er ikke noen terskel for å mene noe eller være del av noe større. Man påvirkes av dem som det lenkes til, og av venner og venner, sier Krokan.

På den måten spres ideer og tanker veldig raskt, spesielt hvis det er positivt ladet emosjonelt. For den typen kampanjer er det liten risiko ved å støtte, sier forskeren.

– Men hvorfor er det så mange kjendiser med i slike kampanjer?

– Det er forskjell på å ha 15 følgere og 15 millioner følgere. En kickstart hos dem som har mange følgere gir en enorm spredning.

Kulturstrøm

  • Trump: Microsoft kan kjøpe TikTok

    USAs president Donald Trump sier mandag at han ikke har noe imot om amerikanske Microsoft kjøper opp det kinesisk-eide selskapet TikTok, melder Reuters. Forrige uke truet Trump med å forby TikTok i USA.

    TikTok
    Foto: Thomson Reuters
  • Få kvinnelige regissører

    Ny rapport viser at kun 22 prosent av regissørene av europeiske kinofilmer var kvinner. Bak rapporten står The European Audiovisual Observatory. De har sett på hvor mange kvinner som står bak film og TV-serier produsert i årene fra 2015 til 2018 og vist i 2018 og 2019. Det påvirker hvilke sexscener vi får se i film, mener regissør Erik Poppe.

  • «Frida» på toppen av lista

    Nina Grünfelds biografi om sin ukjente farmor var den mest solgte biografi- og memoar-utgivelsen i første halvår av 2020. Farmoren var tysk, jødisk, prostituert og mistenkt for spionasje da hun ble gravid. Sønnen Berthold kom til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.

    Nina Grünfeld og boka «Frida: Min ukjente famors krig»
    Foto: Johs. Bøe / Aschehoug/NRK