Det er ikke vanskelig å hente frem superlativer om Kamila Shamsies roman. "Brente skygger" er en overveldende fortelling; underholdende, intelligent og viktig. Pakistanske Kamila Shamsie, som skriver på engelsk, henvender seg til et bredt, vestlig publikum, og forsøker, med en sjelden velkomponert fortelling, å trenge inn i, og kanskje prøve å forstå, vår tids store konflikt mellom øst og vest, muslim og kristen, "oss" og "dem".
Boken åpner med en prolog, der en navnløs fange blir bedt om å kle av seg, og venter på å få på seg en oransje kjeledress.
"Hvordan gikk dette til?" spør han seg.
Så er vi Nagasaki når bomben rammer. Vi er i Dehli når britene trekker seg ut av India og Pakistan blir en egen stat. Vi er i Karachi og på grensen til Afghanistan på 1980-tallet, før historien fører oss helt frem til våre dager, til Afghanistan og New York, etter at tvillingtårnene har falt.
Lange linjer
Kamila Shamsie: 'Brente skygger'. Oversatt av Linn Øverås. Gyldendal 2010.
Romanen er svaret på spørsmålet "Hvordan gikk dette til?". Det er en fortelling som spenner over generasjoner, nasjonaliteter og kontinenter. Den borer i spørsmål om identitet og lojalitet, den roper ut at nasjonalisme og ensretting sjelden fører noe godt med seg, og det handler, som seg hør og bør i en slik omgfangsrik fortelling, også om tilfeldighetenes lunefulle spill.
Hari Kunzru gjorde noe av det samme med sin roman "Impresjonisten", der en ung britisk-indisk gutt prøver å sno seg etter vinden, og passe inn der han mener det er mest formålstjenlig. I "Brente skygger" møter vi ungutten med japansk mor og pakistansk far som har lært seg å dempe alt som er annerledes ved seg, men som kan gli inn i de fleste miljøer og blir språkekspert og tolk i amerikansk tjeneste. Og vi møter flere av hans slag; gutten som alltid har følt seg fremmed går i krigen for sitt nye hjemland USA fordi han så at amerikanerne insisterte på:
"at innvandrere skulle opptas i nasjonens identitet på en måte som ikke noe land før hadde gjort." (s. 186)
(...)
"Det var ikke makten per se som interesserte Harry, men tanken på å se den konsentrert i en nasjon av immigranter. Drømmere og poeter kunne ikke tenkt ut noe klokere system for verdenspolitikken: ett demokratisk land ved makten, og borgere med bånd til alle land" (s.187)
Ikke plass for naivitet i verdenspolitikken
Men det var før Nine Eleven og patriotloven. Å være velmenende, men naiv, det er egenskaper som får seg en trøkk i dette flettverket av intensjoner, drømmer, slektskap og storpolitikk.
"Brente skygger" er oversatt av Linn Øverås. Hun har autoritet og selvsikkerhet nok til at teksten blir nettopp så smidig og tydelig som denne storslåtte historien fortjener.
