Hopp til innhold

«Åpen post» skapte sjokkbølger

Debattprogrammet «Åpen post» satte standarden for alle senere debattprogrammer på norsk tv.

Video NRK Fjernsynet 50 år - Åpen Post

Se utdrag fra «Åpen post» 9. februar 1967, der Arne Skouen hevder at spesialskolene er som konsentrasjonsleire.

Henrik Bastiansen

Henrik Bastiansen finner fram viktige øyeblikk fra NRKs historie.

Foto: Gaute Hareide

9. februar 1967 var «Statens spesialskoler for barn» tema i «Åpen post». Sendingen skapte sjokkbølger i det norske samfunn.

– «Åpen post» var det mest kontroversielle tv-programmet i NRK i 60-årene. I akkurat dette programmet sammenlignet journalist og regissør Arne Schouen statens spesialskoler med konsentrasjonsleire for barn, sier medieforsker ved Høgskulen i Volda, Henrik Bastiansen.

NRK teller ned til 50 års-jubileet 20. august med se nærmere på noen av de viktigste klippene fra tv-historien.

Direktesending

Til stede i programmet var ansvarlige personer fra departementet med ansvar for disse skolene. TV-programmet var utformet som en slags rettssak, der Arne Skouen stod tiltalt for disse påstandene. I studio var også en jury som skulle kommentere, og de to programlederne Kjell Arnljot Wig og Per Øyvind Heradstveit.

"Åpen Post" med Kjell Arnljot Wig

Fra 'Åpen Post' med temaet 'Er spesialskolene konsentrasjonsleire?', Arne Skouen ståande til høgre.

Foto: Laurvik, Henrik / SCANPIX

– Underveis i denne direktesendingen får seerne oppleve anonyme vitner som forteller helt forferdelige historier om overgrep, mishandling og tortur på disse spesialskolene for barn.

Sendingen ble diskutert offentlig i nesten et år etterpå, det forteller noe om hvor kontroversiell «Åpen post» var. Hele Norge satt klistret foran skjermen, fordi de visste at det som kom var kontroversielt og brennbart.

Åpen post som gikk fra 1966 - 71, var gjennombruddet for tv-debatten i Norge. Alle senere debattprogrammer henger sammen med «Åpen post» og har den som en forgjenger, mener Henrik Bastiansen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober