«Analplugg-gnomen»: – En formsvak og platt trafikal forstyrrelse

NRKs kunstkritiker er ikke begeistret for Oslos nye skulptur av den anerkjente kunstneren Paul McCarthy.

Paul McCarthy

Den amerikanske kunstneren Paul McCarthy (72) står bak «Santa» som kanskje er mest kjent under tilnavnet «Analplugg-gnomen».

Foto: Thomas Alvarstein Owe

Vi som sykler Kongsveien til jobb har i flere dager kunnet observere en enorm skulptur innpakket i plast midt i rundkjøringen ved Oslo Hospital.

Skulpturen er utformet av den anerkjente, amerikanske kunstneren Paul McCarthy. McCarthy, som ble født i 1945, regnes i dag som en av de mest innflytelsesrike kunstnere i den vestlige verden.

Hans kunst er preget av en heftig og tøylesløs humør, men under den popinspirerte, lekne overflaten, ulmer dunkle understrømmer av rå drift og angst.

ITALY-FRANCE-ART-VENICE-PUNTA DELLA DOGANA-COLLECTION

«Train, Pig Island 2007» ble vist i Venezia i 2009.

Foto: Alberto Pizzoli / AFP

Med kroppen som malerpensel og lerret

McCarthy startet sitt kunstnerskap som performancekunstner. Inspirert av Wieneraksjonistene som skapte voldelige og groteske seksuelle kunstaksjoner, brukte han sin egen kropp som lerret og malerpensel.

I sine interessante performative filmer vever han virkelighet og iscenesettelse sammen.

Prosjektene hans har gjennomgående klare seksuelle undertoner - noen ganger også med referanse til vold og incest. Det er ikke tvil om at det er et ubehagelig univers: Men noen ganger trenger vi å konfronteres med det ubehagelige, det smertefulle og det ekle.

Et definitivt bunnpunkt

I kveld ble altså skulpturen omsider avduket med brask og bram. Den viser en gigantisk julenisse som holder i hånden noe som likner litt på juletre, og veldig på en analplugg. Skulpturen blir også bare kalt «Analplugg-gnomen».

Så hva skal man så si om denne gnomen som nå troner i all sin velde midt i trafikkstrømmen ut mot E18? Selv må jeg innrømme at jeg ikke er særlig begeistret. Dog har jeg i grunnen alltid likt McCarthys performative filmprosjekter mye bedre enn hans skulpturer.

Jeg opplever egentlig skulpturene hans som en kommersialisering og forflatning av hans mer dobbeltbunnede kroppsprosjekter. Og med denne skulpturen er vi ved et definitivt bunnpunkt.

Paul McCarthy

«Michael Jackson and Bubbles (Gold)» av Paul McCarthy utstilt i Berlin, Tyskland, i 2009.

Foto: Markus Schreiber / AP

En platt tilleggsdistraksjon

Så hva har jeg egentlig å innvende? Er jeg rystet og sjokkert? På ingen måte. En liten analplugg er vel ikke egnet til å sjokkere noen i dagens samfunn som er gjennomsyret av porno.

Hadde skulpturen i det minste utfordret oss på noe vis. Tatt hull på noen myter og rystet oss inn i nye tankemønstre. Men skulpturen står der bare som en formsvak og platt trafikal forstyrrelse.

Dette er en rundkjøring der treningsnarkomane i bleiebukse og fine fruer på elsykkel bokstavelig talt slåss om plassen med Nordstrandfiffens brede Teslaer og SUV-er.

Trenger vi virkelig en gigantisk rumpeplugg som en tilleggsdistraksjon her?

Kulturstrøm

  • Skal lage nytt studioalbum

    Coldplay skal jobbe med et nytt album neste år, ifølge Mat Whitecross som er regissøren bak filmen «A Head Full Of Dreams», som forteller den 20 år lange historien om bandet, melder underholdningsnettstedet NME. – De har hatt pause i år, noe de ikke har for vane, sier Whitecross til nettstedet. Det nye studioalbumet blir Coldplays åttende.

    Coldplay
    Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT / AFP
  • Filmanmeldelse: Rafiki

    Den Kenyanske filmen Rafiki ble først bannlyst i hjemlandet, der likekjønnede forhold er straffbart med opptil 14 års fengsel. Dette understreker bare temaet i denne historien, som er en varm og øm fortelling om homofil kjærlighet som blir møtt av samfunnet på brutalt vis, mener NRKs anmelder. Terningkast 4.

    Rafiki
    Foto: Europafilm