CIA-mannen Jack Bauer med familie opplever et døgn ikke helt synkronisert med president Bush sitt fiendebilde.
Kiefer Sutherland har nærmest gjenoppstått som stjerne etter "24", og det er ikke uten grunn. Han gjør en overbevisende innsats som CIA-agenten Jack Bauer. Men i motsetning til "The Agency" er ikke "24" synkronisert til det dagsaktuelle fiendebildet slik president George W. Bush har definert det.
Intrigen er langt mer oppfinnsom og fiendene finnes både i CIAs egne rekker og i det tidligere Jugoslavia. Dessuten skapes problemer av andre enn "onde fiender", som for eksempel byråkratisk rivalisering og mistenksomhet mellom ulike amerikanske sikkerhetsorganer.
Presidentkandidatens bakmenn
En egen sidehistorie er den svarte presidentkandidaten Palmer (målet for attentatplanene gjennom hele serien) og hans mektige bakmenn. De framstilles som ansiktsløse pengefolk som går over lik og styrer valgkampen på en måte jeg knapt har sett siden 70-tallet i amerikanske filmer.
Ganske ironisk spilles presidentkandidat Palmer av Dennis Haysbert som spilte en av sikkerhetsmennene i filmen "Absolute power" (1997). Også det en meget kritisk film om Washingtons aller mektigste med Clint Eastwood som smykketyv som tilfeldigvis blir vitne til hvordan presidenten (spilt av Gene Hackman) må rope på sikkerhetsfolkene sine når kvinnen han voldtar gjør motstand.
Og det er flere av skuespillerne i "24" som har vært ute en vinterdag før. Først nå i de siste episodene møter vi for eksempel Dennis Hopper som Drazen, skurken mye av intrigen egentlig kretser rundt.