– Weinstein kalte oss «kakerlakk-journalister»

New York Times' avsløringer rundt Hollywood-mogul Harvey Weinstein sikret dem nylig den høythengende Pulitzerprisen. – Historien måtte gjøres så bombesikker som mulig før vi kunne publisere, sier redaktør Rebecca Corbett.

New York Times-redaktør Rebecca Corbett

New York Times-redaktør Rebecca Corbett snakket om avsløringene rundt Harvey Weinstein under Nordiske Mediedager i Bergen fredag.

Foto: Thor Brødreskift/Nordiske Mediedager

New York Times-redaktøren Rebecca Corbett ledet arbeidet som avslørte Hollywood-produsent Harvey Weinsteins årelange seksuelle trakassering.

Under Nordiske Mediedager i Bergen fortalte Corbett om trusler fra Weinstein like etter at den første artikkelen ble publisert 5. oktober i fjor.

– Han ringte en time etter publisering og truet med rettssak.

– Ble du skremt?

– Advokaten vår ble i hvert fall ikke det.

Harvey Weinstein

Hollywood-mogul Harvey Weinstein er beskyldt for omfattende seksuelle overgrep mot en lang rekke kvinne.

Foto: Yann Coatsaliou / AFP

Ga liv til metoo-bevegelsen

New York Times skrev at den svært mektige filmprodusenten Harvey Weinstein i en årrekke hadde betalt erstatninger til personer som beskyldte han for seksuell trakassering. Få dager senere trykket The New Yorker en lengre historie, hvor tre kvinner anklaget ham for voldtekt.

Senere har flere titalls kvinner, blant dem flere kjente skuespillere, kommet med beskyldninger mot den en gang så mektige produsenten. Politiet i Los Angeles, New York og London etterforsker Weinstein, som nekter enhver beskyldning om sex uten samtykke.

New York Times og The New Yorker fikk i forrige måned Pulitzerprisen for sitt arbeid med avsløringene som var med på å gi liv til metoo-bevegelsen.

Britisk dokumentar fra 2018. Han brukte advokater, journalister og privatetterforskere for å dekke til trusler, trakassering og anklager om seksuelle overgrep. Men fasaden slo til slutt sprekker.

– Vi måtte ha harde bevis

Corbett sier at Weinstein omtalte New York Times-reporterne som «kakerlakk-journalister». Da den mektige Hollywood-mogulen fant ut at New York Times jobbet med å avsløre ham, ringte han til Corbett og spurte hva de holdt på med og prøvde å stoppe saken.

– Weinstein er en aggressiv person som over flere år har vært svært villig til å fortelle om sin karriere og suksess. Han så seg selv som venstresidens løve, tett alliert med Demokratene, og en nær venn av Hillary og Bill Clinton. Imaget var viktig for å kunne få gjennomslag og suksess med filmene sine – ikke minst Oscar-nominasjoner. Han følte også at han kunne ringe redaktørene i nyhetsorganisasjonene for å påvirke dem, sier Weinstein.

Corbett forteller at de før avsløringene satt med mange opplysninger om Weinstein, blant annet at han skulle ha inngått en rekke forliker i millionklassen med kvinner som hadde hatt ubehagelige møter med ham.

– Vi visste at mange nyhetsorganisasjoner luktet på Weinstein men ikke klarte å få ut saker som kunne publiseres. Målet var å rapportere så riktig som mulig ved hjelp av undersøkende journalistikk. Da holdt det ikke med anekdoter, men også harde bevis som rettsdokumenter og e-poster. Historien måtte gjøres så bombesikker som mulig.

Jodi Kantor og Megan Twohey

New York Times-reporterne Jodi Kantor (til venstre) og Megan Twohey vant sammen med The New Yorker Pulitzerprisen for avsløringene rundt Harvey Weinstein.

Foto: Theo Wargo / AFP

Kan bli Hollywood-film

Historien om hvordan New York Times jobbet med saken kan nå ende opp som Hollywood-drama. Produksjonsselskapene Plan B og Annapurna har sikret seg opsjon på filmrettighetene, og planen er å portrettere Corbett og hennes reportere Jodi Kantor og Megan Twohey.

– Filmselskapet likte ideen om et sterkt kvinnelig team, og planen er at filmen skal fortelle om hvordan undersøkende journalistikk fungerer, og skape en bredere forståelse for det, sier Corbett, som har en viss reservasjon for planene.

– Vi vet jo at filmskapere kan ta seg friheter, og man vet aldri hva en historie kan ende med – noe vi var litt bekymret for. Likevel følte vi oss sikre på at dette var riktig å gjøre.

New York Times vinner pulitzerprisen

Historien om hvordan New York Times jobbet med Weinstein-saken kan nå bli til en Hollywood-film.

Foto: HANDOUT / Reuters

Digitale abonnenter strømmer til

Samtidig som at USAs president har gjort det han kan for å stemple New York Times som et mediehus som varsler «fake news», opplever mediehuset gode tider.

Bare i løpet av årets tre første måneder fikk avisen 139.000 nye abonnenter, og med nærmere 2,8 millioner digitale abonnenter har de nådd sine høyeste tall noensinne.

– Jeg tror det handler om interessen for Trumps presidentskap, den såkalte «Trump Bump». Samtidig er det fordi New York Times blir mer og mer en digital nyhetsorganisasjon og vi presenterer stoffet vårt på nye måter. Vi prøver også å gjøre leserne våre til engasjerte lesere.

Kulturstrøm

  • Gir forstand på Kjærstad

    Jan Kjærstads bøker krever mye av leserne sine. I sin bok «Kjærstad. Referencer i et forfatterskab» gir den danske forskeren Rikke Andersen Kraglund oss større innsikt i forfatterskapet. Det mener NRKs kritiker Marta Norheim.

  • Ny kontrovers for «Bird Box»

    Canadiere har reagert på at skrekkfilmen «Bird Box» bruker opptak fra togeksplosjonen i Québec i 2013. Et godstog med råolje sporet av og raste inn i småbyen Lac-Mégantic. 47 mennesker døde. Produsenten Netflix nekter imidlertid å fjerne opptakene, melder Canadas rikskringkasting, CBC. Opptakene av tragedien er tatt med mobiltelefon og solgt til et arkivfotoselskap, som har solgt dem videre til Netflix. «Bird Box» har tidligere skapt overskrifter da folk begynte å gjøre ting i blinde, inspirert av filmen, blant annet kjøre bil.

    Sandra Bullock under innspilling av filmen «Bird Box»
    Foto: Saeed Adyani / AP
  • Spilledirektør beklager heterotvang

    I den nyeste utviklingen av dataspillet «Assassin’s Creed Odyssey», tvinger historien to av hovedpersonene, Kassandra og Alexios, til å inngå tradisjonelt ekteskap. Fansen har reagert kraftig, ettersom historien ellers har tillat spillere selv å velge hvilken legning de vil anta i universet. Det melder magasinet Polygon. Spillskaperne har beklaget, og lover at Kassandra og Alexios ikke vil bli nødt til å bli værende i et heterofilt ekteskap videre i handlingen.

    Fra spillet Assassin's Creed Odyssey
    Foto: Ubisoft Quebec/Ubisoft

Flere kulturnyheter