Horst er i høst aktuell med sin åttende roman om politiførstebetjent William Wisting, Jakthundene.
Tirsdag er forfatteren hovedgjest i Bokprogrammet, og han snakker blant annet om hvordan han bruker sine egne erfaringer som politimann når han skriver.
Slipper til bak politisperringene
I likhet med sin romanhelt, jobber Horst som etterforskningsleder ved Larvik politistasjon.
– Jobben min gjør at jeg slipper til bak politisperringene og inn på åsteder hvor forbrytere har etterlatt seg spor. Det er også der jeg liker å ta med leserne mine. Det er kanskje det som er min styrke som forfatter, sier Horst, som med sin serie om Wisting har blitt en av Norges fremste krimforfattere.
- Les også:
- Les også:
Han innrømmer at han tilbringer mye av arbeidstiden sin bak et skrivebord, men også der finner han materiale til kriminalhistoriene sine.
– En del av jobben min er å snakke med drapsmenn, voldtektsmenn og ransmenn. Det å være så tett på mennesker som har begått de aller verste forbrytelsene, gjør noe med deg, sier Horst.
– Samtidig så finnes det i alle disse menneskene en underlig dobbelthet. De har også noe menneskelig i seg. De kreftene som driver oss til kriminalitet – hevn, begjær, sinne – er følelser som jeg lett kan kjenne meg igjen i. Det er denne dobbeltheten jeg liker å utforske i bøkene mine.
Her kan du se et klipp fra Bokprogrammets intervju med Jørn Lier Horst:
- Les også:
Ble selv etterforsket
I 2010 ble Horst anklaget for grov uforstand i tjenesten og for å ha brutt taushetsplikten etter at han avhørte en torpedo uten å informere sine sjefer. Han
, men erfaringen har satt spor hos forfatteren.I Jakthundene blir William Wisting selv suspendert og satt under etterforskning, mistenkt for å ha fabrikkert bevis.
– Å bli anklaget for grov uforstand i tjenesten var en aha-opplevelse for meg. Det har gjort meg til en mye bedre etterforsker, men antagelig også til en bedre forfatter, sier Horst i programmet.
– Dette ble kanskje en dyr erfaring, men verdifull for meg som forfatter.
– Det var Mankell som staket ut min karrierevei
Jobben i politiet har dannet utgangspunkt for mange av Horsts historier, men han har også latt seg inspirere av andre fiktive krimhelter.
– Jeg har alltid lest mye, og mange av de spenningsbøkene jeg har lest, har vært springbrett videre inn i litteraturen, forteller Horst.
– Da jeg begynte på politiskolen, leste jeg Henning Mankells Morder uten ansikt om Kurt Wallander. Jeg tenkte «en sånn politimann vil jeg også bli». Ikke sliten og desillusjonert, men en som hadde et oppriktig ønske om å bidra med noe og utgjøre en forskjell for de enkeltmenneskene som han møter i jobben.
– Sånt sett så var det jo Henning Mankell som staket ut min karrierevei som politimann, sier forfatteren.
– En sånn politimann trenger vi flere av
Horst ser på sin egen hovedperson som «politiidealet».
– Han er en sånn politimann som jeg tenker at vi trenger flere av: en som ikke er redd for å stå for egne meninger, forteller han.
I løpet av sine år i politietaten sier Horst at han har møtt mye motgang, og han mener at «deler av etaten kanskje er på vei i feil retning».
– Jeg har en dobbeltrolle siden jeg er en del av den utøvende myndigheten. Derfor har jeg ikke lyst til å skrive kronikker i avisene om hva jeg mener er feil med kriminalpolitikken. Da finner jeg min egen vei og lar William Wisting gjøre seg sine tanker i bøkene.
Hele intervjuet med Jørn Lier Horst kan du se i Bokprogrammet på NRK2 den 11. september eller senere i Nett-tv.