Hopp til innhold

– Vi kan ha funnet Jesu disipler

Arkeologer fant omstridt familiegrav med bibelnavn på 80-tallet. Nå kan en dokumentarfilmskaper ha funnet nye beviser.

Jesu grav?

Med dette kameraet fant James Tabor oppsiktsvekkende inskripsjoner på benkister i Jerusalem. Funnet ble gjort like ved en annen krypt som tidligere er blitt kalt Jesu grav.

Foto: UNCC/James Tabor

Bibelforskeren James Tabor og filmskaperen Simcha Jacobovici kan ha funnet nye beviser for at Jesu siste hvilested er funnet i bydelen Talpiot i Jerusalem.

Ved hjelp av en fjernstyrt robotarm og et kikkhullskamera har de to kommet over flere benkister med oppsiktsvekkende inskripsjoner.

Kistene ble oppdaget i en krypt under en bygård i østlige Talpiot, og stammer fra det første århundre. Én har innrisset et vers som kan oversettes med «Guddommelige Jehova, reis deg, reis deg». En annen inskripsjon viser en fisk, eller en hval, med en kvist i munnen. En tredje viser angivelig ordet «Yahweh», og en fjerde det arameiske ordet for «herre».

Tabor mener funnet beviser at Jesu grav, like i nærheten, faktisk er Jesu siste hvilsted.

Les hele forskningsrapporten, og se flere bilder her.

Fant «Jonas og hvalen»

Det er særlig fiskesymbolet som tente de to.

– Denne inskripsjonen har noe å gjøre med å vekke de døde. Det kan enten bety en bønn for de døde i selve krypten, eller et uttrykk for troen på Jesu oppstandelse, sier Tabor i en pressemelding.

Jesusfisk

Dette symbolet mener forskerne symboliserer en svært tidlig kristendom. Det er tolket som å vise Jonas og hvalen, eller et symbol på Jesu oppstandelse.

Foto: UNCC/James Tabor

Tabor mener fiskesymbolet kan representere Jonas og hvalen. Fisken er også et tidlig symbol på kristendommen, og troen på Jesu oppstandelse.

LES OGSÅ: Hvor ligger Jesu grav?
LES OGSÅ: Ny forskning på Dødehavsrullene

Krypten stammer fra før år 70. Dersom forskernes teori er riktig, er beinkistene de tidligste arkeologiske bevisene for en kristen bevegelse i området. Symbolene er trolig laget av noen av Jesu disipler, innen noen tiår etter hans død.

Det betyr at symbolene på kistelokkene kan være de tidligste kristne skrifter som finnes, muligens fra tida før evangeliene ble skrevet. Markusevangeliet er trolig skrevet kort tid før år 70, mens krypten ikke kan være nyere enn samme år, da romerne beleiret og inntok Jerusalem.

Fant omstridt Jesu grav

Isolert sett hadde dette funnet vært svært interessant. Det som gjør funnet spektakulært, er hvor krypten ligger. På åttitallet fant arkeologer en familiekrypt like ved, med beinkister påskrevet navn fra Jesu familie, blant dem Maria Magdalena, Maria og Judah, som ble påstått å være Jesu sønn. Og selvfølgelig Jesus, sønn av Josef.

Jesu grav2

«Guddommelige Jehova, reis deg, reis deg», er den trolige tolkningen på denne teksten, ifølge forskerne.

Foto: UNCC/James Tabor

Krypten som nå er undersøkt, ligger rundt 45 meter unna den opprinnelige familiekrypten. Tabor mener de to gravene hører til samme kompleks, trolig eid av Josef fra Arimatea.

Det er teorier som, ikke overraskende, møter motbør. Tabor har også tidligere vært omstridt på grunn av sine teorier rundt Jesus-krypten.

– Forhastede slutninger

Professor emeritus John Dominic Crossan, ekspert på tidlig kristendom ved universitetet DePaul, mener Tabor drar sine konklusjoner litt vel langt.

LES OGSÅ: Provoserer med Bibel-erotikk
LES OGSÅ: Koplar høgtidene med hekse-festar

– Det er ingenting som forbinder denne krypten med Josef av Arimatea. Hele området er fullt av slike krypter, sier Crossan til MSNBC.

I samme publikasjon mener teologen Ben Witherington at forsøket på å koble de to kryptene sammen var å trekke en veldig forhastet slutning.

– Om ikke kryptene er fysisk forbundet, er det lite som kan bevises. Og med tanke på hans tidligere publikasjoner, vil jeg si at det er interessant, men det er spekulasjoner bygget på andre spekulasjoner, sier Witherington.

Både familiekrypten og dette ossuariet ble funnet på åttitallet. Det fikk enorme ringvirkninger, både blant arkeologer og blant religiøse forskere og troende. Tanken om at Jesus både giftet seg og fikk barn – begge deler med en kjent prostituert – var vanskelige å svelge for flere miljøer.

LES OGSÅ: Illustrerer bibelen med blod
LES OGSÅ: Læstadianere reagerer på ny Bibel

Både krypten og ossuariet ble åpnet i 1981, men stengt igjen etter kort tid, etter at ortodokse jøder klaget over det de kalte gravskjending. Gravene ble lukket igjen, forseglet, og et høyhus ble bygget over funnene.

Fikk lirket ut gravetillatelse

Den nye krypten, som også ble forseglet, er døpt «Bakgårdgraven», fordi funnstedet ligger rett bak dette høyhuset.

I utgangspunktet var forbudet mot å forstyrre gravene totalt. Men Tabor og Jacobovici klarte å overbevise myndighetene om at deres kikkhullskamera ikke ville forstyrre graven unødig, og fikk tillatelsen han trengte.

Publiseringen av forskningsrapporten skjer samtidig som Tabor gir ut en bok om funnet. En dokumentar om arbeidet vil bli sendt på Discovery i løpet av våren 2012.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober