Hopp til innhold

– Vi har gått glipp av milliardinntekter

Både bransjen og politikerne vil ha flere utenlandske film- og TV-produksjoner til Norge, men en ordning som fungerer lar vente på seg.

Tom Cruise filminnspilling Mission Impossible

Da Tom Cruise var i Norge og spilte inn Mission Impossible fikk produksjonen refundert 50 millioner kroner og la igjen ca 150 millioner.

Foto: Geir Olsen / NTB

– Jeg er i Bulgaria nå og spiller inn en Disney-film. Her har de gitt oss 30–35 prosent rabatt på hver dollar vi bruker, og det er jo noen hundre millioner kroner, sier regissør Joachim Rønning.

Joachim Rønning på settet til filmen «Young Woman and the Sea»

Regissør Joachim Rønning på settet til filmen «Young Woman and the Sea» i Bulgaria.

Foto: Joachim Rønning

Filmen han lager heter «Young Woman and the Sea» og handler om den første kvinnen som svømte over den engelske kanal i 1926.

– Det er en film som kunne vært gjort i Norge, mener Rønning.

Masse folk på settet til filmen «Young Woman and the Sea» som Joachim Rønning har regi på.

Rønning anslår at de ansetter rundt 500 lokale i Bulgaria og at de legger igjen flere hundre millioner kroner på de seks månedene produksjonen er der.

Foto: Joachim Rønning

Regissøren sier han ikke er noen ekspert på støtteordninger, men at han på tidligere prosjekter har prøvd å gjøre etterarbeidet eller spilt inn deler av filmer Norge – uten hell.

– Jeg gikk lange runder på både på «Pirates of the Caribbean» og «Malifisent». Vi hadde ikke sjans fordi i Canada får du automatisk 40 prosent rabatt, sier Rønning.

– Gått glipp av milliarder

En som er ekspert på denne typen insentivordninger er Meghan Beaton i Filmkommisjonen.

De jobber med å tiltrekke seg utenlandske film- og TV-produksjoner til Norge.

Meghan Beaton i Filmkommisjonen

Meghan Beaton i Filmkommisjonen jobber med å få utenlandske film- og TV-produksjoner til Norge.

Foto: Thorvald Aschim / NRK

Hun har ikke mye pent å si om den norske ordningen.

– Norge har verdens minst konkurransedyktige insentivordning, sier Beaton.

Slik den er i dag har Norge en fast pott med penger, eller et tak, som deles ut til noen heldige produksjoner.

I land som Irland, Canada, New Zealand og Island har ordningene ikke noe øvre tak. Det betyr at alle som drar dit og filmer får penger tilbake.

Hobbiten

Hobbiten og Ringenes Herre-filmene bidro til å bygge opp en stor filmindustri på New Zealand i tillegg til å gjøre det til et populært sted å besøke for filmfans.

Foto: WARNER BROS / Afp

– Han som har jobben min på New Zealand sa det verste som kan skje med han, er at Norge plutselig får en insentivordning som fungerer, forteller Beaton.

Nå ber hun regjeringen fjerne taket på den norske ordningen.

– Dette er ikke sponsing. Det er penger til norske skatteytere og leverandører, mener Beaton.

Når en stor produksjon, for eksempel «Mission Impossible», kommer til Norge legger de igjen mye penger på overnatting, transport og mat.

I tillegg ansetter de ofte mange norske filmarbeidere.

Tom Cruise vinkler til publikum i Norge.

Mission Impossible spilte inn flere scener i Norge. Produksjonen fikk 50 millioner kroner i støtte, det betyr at først måtte legge igjen omtrent 200 millioner kroner.

Foto: Geir Olsen / NTB

Så hvis en produksjon bruker 100 millioner kroner, kan de få tilbake 25 prosent av staten.

Man kan si at staten gir de 25 millioner, eller man kan si at produksjonen legger igjen 75 millioner.

– Vi har allerede gått glipp av milliardinntekter, særlig til distriktene. Det er ikke «rocket science». Alle har det, fordi det er lønnsomt, sier Beaton.

Løsningen kommer...etter hvert

Kulturminister Anette Trettebergstuen er enig i at Norges insentivordning ikke fungerer og sier hun jobber for å fjerne det øvre taket.

– Arbeiderpartiet mener at ordningen skal være regelstyrt og legges til næringsdepartementet fordi det er mer nærings- enn kulturpolitikk.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen er enig i at den norske insentivordningen fungerer dårlig.

Foto: Ilja C. Hendel / Kulturdepartementet

Før noen endringer blir innført ønsker hun å gjennomføre en evaluering av ordningen slik den er nå.

– Det oppdraget er satt ut. Jeg gleder meg til å få den rapporten etter hvert. Når det er gjort skal regjeringen ta stilling til hva vi skal gjøre med ordningen videre.

Akkurat når rapporten blir ferdig har ikke departementet noe konkret svar på, men de tar sikte på å starte evalueringen i løpet av sommeren.

Mens tiden går opplever Meghan Beaton i Filmkommisjonen at den ene produksjonen etter den andre glipper.

– For hver dag som går utvikles kompetanse, nettverk og industri i andre land og vi mister konkurransekraft, sier Beaton.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober