Volds nye bok heter Poesi ad lib, som betyr poesi etter behag, og kommer ut denne uken.
– En skam at vi ikke har et stort Kittelsen-museum i Oslo
Jan Erik Volds nye essaysamling, Poesi ad lib.
Foto: GyldendalI boken samler han dikt og gir dem korte «bruksanvisninger». Den består av 101 tekster om kjente forfattere som Gunvor Hofmo, Stein Mehren, Claes Gill og Georg Johannesen, så vel som nyere stemmer som Ingvild Burkey og Lina Undrum Mariussen.
Mange av tekstene har vært publisert tidligere, og stammer hovedsakelig fra tre avisserier: Poesiåret 2000, et månedlig innslag i Dagbladet, Morgenbladet-serien Snakk om dikt og spalten Diktet, som Vold delte med Asbjørn Aarnes i Dag og Tid (med noen «småjusteringer og ajourføringer», som det står bak i boken).
Vold har også tatt med et «bonusspor»: en omtale av Theodor Kittelsens ekorn i sprang, som var et bidrag i Holger Koefoeds Møter med Th. Kittelsen fra 1994.
«Uten denne maler hadde Norge ikke blitt Norge», skriver Vold i kapitlet om Kittelsen.
Det samme gjentar han nå i et intervju med Diktafon-programleder Annelita Meinich.
– Norge hadde blitt Norge uten Edvard Munch, men Norge hadde ikke blitt Norge uten Theodor Kittelsen, sier poeten i intervjuet.
– Det er en stor skam at vi ikke har et stort Kittelsen-museum i hovedstaden. Edvard Munch var smart i det å gestalte et kunstnerskap, samle bildene sine og ikke selge særlig mange av dem. De han solgte hadde han rede på, og han skaffet seg en «slave» i form av Rolf Stenersen, som sørget for de praktiske tingene.
– Døde altfor tidlig
Logoen til Bjelland, «Mannen med fisken» tegnet av Th. Kittelsen. Bildet er tatt fra Einar Øklands og Holger Koefoeds bok om Kittelsen fra 1999.
Som Einar Økland og Holger Koefoed skriver i boken Th. Kittelsen. Kjente og ukjente sider ved kunstneren fra 1999, har Kittelsen et særegent rom i det norske publikums billederindring. Han var maler, illustratør, designer og forfatter, og har blitt stående som en av Norges mest folkekjære kunstnerpersonligheter.
I 1879 malte Kittelsen Streik, det første norske maleri med emne fra arbeiderbevegelsen, og på 1880-tallet fikk Erik Werenskiold ham med på illustreringen av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.
Omkring århundreskiftet utførte Kittelsen oppdrag for industrien, som blant annet det velkjente «mannen-med-fisken» for hermetikkongen Christian Bjelland i Stavanger. Varemerket har prydet hermetikkemballasjer, reklametrykksaker o.l. opp gjennom det tjuende århundret.
I 1914 døde Kittelsen, bare 57 år gammel. Den største og viktigste samlingen av hans kunst befinner seg i Nasjonalgalleriet, ifølge Norsk biografisk leksikon.
– Kittelsen døde altfor tidlig. Det er veldig leit. Kittelsen er stor. Vi klarer oss ikke uten Kittelsen. Men jeg vil ikke snakke ikke stygt om Munch. Vi klarer oss ikke uten ham heller, understreker Vold.
– Nordmenn må bli glade i Kittelsen. Vi må ta vare på ham.
Volds nye bok føyer seg inn i en lang rekke av essays og artikler om litterære emner han har skrevet gjennom årene, deriblant Entusiastiske essays (1976), Det norske syndromet (1980) og Poetisk praksis (1990).
Hør Jan Erik Vold lese fra bonussporet Ekorn i sprang:
Jan Erik Vold er gjest i Diktafon lørdag 24. august.
