Hopp til innhold

Skavlan: Vi følte vi var på trygg grunn

Fredrik Skavlan mener det må gå an å snakke om politiske partier uten at de er representert i programmet hans.

Fredrik Skavland sier det må være lov å uttale seg om om politiske partier uten av de er representert.

Skavlan: Vi mente intervjuet var i orden

Det at NRK klippet vekk deler av utfallene mot Frp og Høyre, som Özz Nûjen kom med på «Skavlan» i forrige uke, har skapt debatt i både Norge og Sverige.

I et intervju med Aktuelt mandag sier Skavlan at NRK gjør rett i å utøve sin redaktørgjerning, men at det var ikke den klippen han og hans medarbeidere hadde gått for.

Vi jobber for to oppdragsgivere, og det er ikke de samme juridiske og etiske reglene man alltid følger i Sverige og Norge. Det er en utfordring for oss å levere det optimale programmet til begge kanaler hver gang, sier Skavlan.

(Saken fortsetter under videoen)

Dette innslaget ble klippet bort av NRK.

Denne sekvensen ble klippet bort av NRK.

Treffer som regel

SVT valgte på sin side å vise hele sekvensen, men først etter at jurister hadde vurdert den.

Under programmet kom den svensk-kurdiske komikeren Özz Nûjen med kraftig kritikk av Frp og Høyre i en replikkveksling med tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

– Som regel treffer vi, andre ganger går NRK inn og klipper noe annerledes, og andre ganger går svenskene inn og klipper noe annerledes. Den versjonen vi leverer, er jo den versjonen vi mener er best, sier Skavlan.

– Ikke sensur

I Skavlan-programmet mener han mye bør være tillatt når gjelder uttalelser om politiske partier.

– Vi følte at dette var helt i orden, og jeg presiserte flere ganger at ikke var noen fra Frp i studio. Så vi følte vel at vi var på trygg grunn.

Nûjen mener selv at NRK har opptrådt «feigt». Ifølge ham framstår redigeringen av innslaget som sensur.

– Det som noen ville ha kalt en helt vanlig redigering, vil man også kunne kalle sensur. Det vil man alltid kunne gjøre, bare man kutter i en avisartikkel eller klipper bort en sekvens, vil man jo kunne kalle det sensur.

Skavlan oppfatter ikke NRKs klipping som sensur.

– Jeg ville ikke ha brukt det ordet, sier han.

– Tråkker noen på tærne

John Olav Egeland

IKKE ORDINÆRT: – Det er åpenbart at dette ikke var en vanlig redigering opp mot relevans eller profil, mener Dagbladets kommentator John Olav Egeland.

Foto: NRK

En som derimot mener at NRK vurderte feil, er Dagbladets kommentator John Olav Egeland:

«NRK bukket ærbødig for makta da Skavlan-innslaget ble redigert. Det inneholdt ikke noe brudd på norsk presseetikk. Handlingen var et klassisk eksempel på politisk selvsensur.», skrev Egeland om redigeringen i egen avis. I «Dagsnytt 18» mandag utdypet han sitt standpunkt:

– Det er åpenbart at dette ikke var en vanlig redigering opp mot relevans eller profil. Det er fordi det er sensitivt, og fordi man her tråkker noen på tærne. Når den man tråkker på tærne er et parti som nylig har trådt inn i regjering, vil det bli stilt spørsmål om hvorfor NRK gjør dette, sa Egeland.

Ifølge Egeland var Nûjens uttalelse en sterkt kritisk, politisk ytring som hører hjemme i det offentlige rom. Fordi den var en karakteristikk av partiet, utløser den ikke retten til samtidig imøtegåelse, mente kommentatoren.

– Etter min oppfatning kan man godt fortolke, og det er innenfor det realistiske å fortolke Frps ønske om å kaste ut romfolk i en sammenheng som Nûjen gjorde, sa Egeland.

– Når det gjelder Høyre er det mer tvilsomt, men det er ikke så overhengende viktig i denne sammenhengen, at man skulle stanse det som var en sentral kritikk av norsk politikk i dette, la han til.

(Saken fortsetter under bildet)

Debatt om Skavlan-redigering i Dagsnytt 18

DEBATT: Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum, Dagbladets kommentator John Olav Egeland og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen debatterte Skavlan-redigeringen i Dagsnytt 18 mandag.

Foto: NRK

– På riktig side

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er uenig med Dagbladets kommentator i at NRK har gjort et knefall. I «Dagsnytt 18» pekte Eriksen på at det meste av sekvensen med Nûjen ble sendt både på norsk og svensk TV, og at Nûjens kritiske synspunkter på Frp kom godt frem også i Norge.

– Hvis det er mindre politisk betent å trekke en parallell til 22. juli enn dette, er jeg ikke enig i det. Her var det en samlet vurdering av summen i hele programmet, sa Eriksen.

Det blir feil å si at utklippingen førte til et helt annet bilde av denne delen av talkshowet, ifølge kringkastingssjefen.

– Det kan publikum se, hvis de ser på det som ble sendt på NRK TV, og ser det som ble utelatt. Jeg er temmelig sikker på at de fleste sitter igjen med omtrent det samme inntrykket, sier Eriksen.

– Men i det ene tilfellet er vi på den riktige siden i presseetikken når det gjelder samtidig imøtegåelse, legger han til.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund er ikke kritisk til NRKs beslutning om å klippe vekk Nûjens uttalelse om at Frp og Høyre vil massederportere romfolk.

– Da går hans ytringer presseetisk fra å være meningsytringer til å bli påstander av faktisk art. Det er der jeg mener det er interessant å se om dette ikke kryper nærmere Vær varsom-plakatens punkt 4.14 og kravet om samtidig imøtegåelse, sier Stavrum.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober