– Var ikke forberedt 22. juli

– Det kokte under koordineringen av etterforskningen, og det var vanskelig å få satt ut oppgavene, sier politioverbetjent i Oslo politidistrikt John Roger Lund til NRK Radiodokumentaren.

To uker før retten settes i sal 250 i Oslo tinghus er det full fart med etterforskning og arbeid med presentasjonen av bevis som skal legges frem i rettsaken.

– Vi trodde ting kom til å roe seg, men det har aldri vært så hektisk som nå, sier Lund til NRK.

• Hør hele dokumentaren og få et innblikk i etterforskningen her:
  22.juli-saken

Siden august i fjor har Lund ledet etterforskningen av saken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik (33).

NRK har over tid fulgt etterforskningen og snakket med flere av de sentrale etterforskerne på politihuset på Grønland. De første månedene bar preg av enorm arbeidsbelastning og kaotiske tilstander.

Allerede dagen etter terrorangrepet ble det satt ned 28 prosjekter som skulle gå i dybden på hvert sitt område, som for eksempel gjerningsmannens liv på sosiale medier, overvåkningsvideo, fysiske beslag, tips og avhør.

– Vi var ikke forberedt på en slik stor sak. Vi hadde ikke øvd på dette, sier Lund.

Kaotisk etterforskning

– I begynnelsen satt vi overalt på politihuset og i andre lokaler i byen. Vi hadde ikke nok utstyr, PC-er eller sitteplasser, forteller etterforskningslederen.
Først etter ti uker ble hoveddelen av etterforskningen samlet i lokaler på toppen av Politihuset på Grønland i Oslo.

– Det var et råkjør på medarbeiderne, særlig under de første månedene av saken. Hadde vi hatt folk som var trent i terroretterforskning hadde vi jobbet mer effektivt og målrettet i starten, sier Lund.
Han kan likevel ikke se at de har gått glipp av viktige spor.

På det meste var det 145 etterforskere tilknyttet terrorsaken. I tillegg har Kripos og andre avdelinger bidratt betydelig. Nå er det trappet ned til 50 medarbeidere i 22/7-enheten. Også under rettssaken skal de ha etterforskere i beredskap som kan gå inn i saken og hente ut nye opplysninger eller sjekke ut ting som kommer frem i retten.

Lager nye terrorplaner

Tillitsvalgt for Oslo Politiforening i 22/7-enheten og leder for videoprosjektet, Paul Fjælberg, håper ledelsen lærer av denne saken.

– Forholdene har i høyeste grad vært kaotiske. At vi kommer i mål er mer takket være samvittighetsfulle medarbeidere enn god planlegging, mener Fjælberg.

– Selv om folk har ønsket å gjøre en innsats har det vært frustrerende å jobbe under slike arbeidsvilkår, sier han. Mange ble sittende langt unna andre som jobbet med saken og en del har følt seg litt på utsiden. Det gjør det vanskeligere å få til en god kommunikasjon, sier han.

For å unngå et nytt kaos dersom noe lignende skjer igjen, utarbeider politiet nå nye planer for hvordan man skal være bedre forberedt.

Holde hodet kaldt

For John Roger Lund har det vært viktig å fokusere på jobben og ikke det store trykket saken har skapt i samfunnet.

– Jeg har ikke ønsket å ha noen mening om gjerningsmannen, eller om han er tilregnelig eller ikke. Vi har en jobb som må gjøres uansett, sier Lund.

Sakens store alvor gjør at man er redd for å gjøre feil, innrømmer han.

– Vi er klar over at denne saken kommer til å bli gransket i mange år fremover. Det er viktig å ta de rette beslutningene og ikke gå glipp av noe, sier Lund.

I perioder har det kommet kritikk av politiets innsats. Dette har særlig dreiet seg om gjerningsmannen kunne vært pågrepet tidligere.

• BAKGRUNN: Politiet sier unnskyld

– Når man så bildene av politibåten med så mye folk oppi, så er det åpenbart at det ikke ser bra ut. For oss har det ført til at vi har vært veldig grundige med alle beslutninger vi har tatt. Vi vet at alt vi gjør vil bli gransket, sier Lund.

50.000 sider

Etter en intens fase med bevisinnsamling, nærmere 2000 vitneavhør og avhør av fornærmende, sjekking av utallige tips og en omfattende kartlegging av gjerningsmannens liv på internett, kom etterforskerne til en fase der alt skulle analyseres.

Knappe to uker før rettssaken er etterforskerne i ferd med å avslutte bevisoppgaven som skal presenteres i Oslo tingrett. Saksdokumentene utgjør svimlende 50.000 sider.

I over 200 timer med avhør har gjerningsmannen forklart seg i detalj om bombeangrepet i Oslo og drapene på Utøya.

– Vi henter inspirasjon i at mange pårørende gjerne vil vite mest mulig om hva som skjedde og hvordan og hvorfor deres kjære ble drept, sier rådgiver for avhørsgruppa, Asbjørn Rachlew til Radiodokumentaren.

– Den tiltalte er vennlig og imøtekommende. Når det er noe han ikke vil forklare seg om forteller han hvorfor. Men han er ikke meddelsom når vi forsøker å snakke om samarbeidspartnere og meningsfeller som han hevder finnes, forteller han.

Rachlew vil ikke fortelle om hvordan han eller kollegene oppfatter den tiltalte, eller hans mentale helse.

– Hvis en drapsetterforsker føler antipati mot en drapsmistenkt eller sympati med etterlatte og føler på deres smerte, så blir man fort utbrent. Så vi er helt avhengig av å holde en distanse til det vi jobber med, sier Rachlew.

60.000 timer video

Siden 22. juli har etterforskerne samlet inn 60.000 timer med overvåkningsbilder. Politiet innrømmer at gjennomgangen av videomaterialet har vært utmattende.

– Det har vært til tider motløst og uoverkommelig. Men det har virkelig vært oppmuntrende når vi har funnet noe, forteller en av etterforskerne til NRK.

Politiet har funnet gjerningsmannen 64 steder i videomaterialet. Til sammen viser bildene Breiviks bevegelser både i perioden før terrorangrepet og 22.juli.

– Hvis du har sittet i seks timer og sett på bilder av et kamera som filmer en vegg, er det enklere å godta det dersom du finner noe viktig til slutt, sier etterforskningsleder Paul Fjælberg.

Han er imponert over kollegene som over en lang periode har holdt ut et til tider ensformig rutinearbeid.

Lekkasjeoppvask

Under terroretterforskningen har det vært mange lekkasjer til media. I starten var det mange oppslag der det ble henvist til politikilder.

– Vi mener vi tok et kraftig oppgjør med oss selv, og at vi ikke har sett lekkasjer vi tror stammer fra politiet etter dette, mener Lund.

Da VG tok bilder av rekonstruksjonen med gjerningsmannen på Utøya 13. august var det bare et fåtall som visste om planene. I januar kalte etterforskningsledelsen flere redaktører inn til et møte om de mange lekkasjene.
Politiet mente publisering av lekkasjer skadet etterforskningen ved at enkelte ikke ønsket å forklare seg detaljert fordi de fryktet det de sa kom til å havne i media.

Senere er lekkasjene også knyttet til bistandsadvokatene, som ved flere anledninger har fått store pakker med informasjon. 3. februar gikk det bare et par timer fra taushetsbelagt bevismateriale ble distribuert, til det var ute i nettavisene.

– Jeg fikk vondt i magen og reagerte med vantro, forteller Lund om da han så at bildene av gjerningsmannen tatt av Politiet på Utøya havnet rett i media.

Kun Lund og to andre medarbeidere visste at taushetsbelagte bilder og dokumenter som ble sendt til bistandsadvokatene var merket.

– Vi vil ikke slå oss på brystet over at en bistandsadvokat er tatt av saken på grunn av lekkasjer. Dersom politikilder har lekket informasjon fra etterforskningen håper vi Spesialenheten for politisaker finner ut hva som har skjedd, sier Lund.

Hør radiodokumentaren «22.juli-saken», et program om tiden etter terrorangrepet og politiets etterforskning på NRK P2 lørdag kl.10.03 og søndag kl.21.03.
Denne dokumentaren er også tilgjengelig i nettradio.

Dokumentaren er laget av Kjetil Saugestad. Teknisk regi Merete Antonsen. Konsulent Kari Hesthamar.