Hopp til innhold

– Vanskjøtter arven etter Munch

Byrådet vil selge et fotografi av Edvard Munch til Pompidou-senteret for å finansiere deler av jubileumsåret 2013. – Arven vanskjøttes, sier Elisabeth Munch-Ellingsen til NRK.no.

Pompidou-senteret

Byrådet vil selge et bilde av Edvard Munch til Pompidou-senteret i Paris.

Foto: BORIS HORVAT / Afp

"Edvard Munch i profil i hagen, Ekely"

'Edvard Munch i profil i hagen, Ekely'

Foto: Lucian Muntean / NRK
Elisabeth Munch-Ellingsen

Elisabeth Munch-Ellingsen mener det er vanskjøtting av arven etter Munch.

Foto: NRK
Gerd Woll

Gerd Woll mener Byrådet i Oslo tråkker langt over grensen når de foreslår å selge et fotografi av Munch til Pompidou-senteret.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
Stein Olav Henrichsen

Stein Olav Henrichsen mener det vil styrke Munch å komme til Paris.

Foto: Lucian Muntean / NRK

– Nå får de skjerpe seg! Dette er nok et eksempel på hvordan arven blir vanskjøttet. Jeg kan ikke forstå at de har lov til å forvalte arven på denne måten, sier Elisabeth Munch-Ellingsen, som er talskvinne for arvingene etter Edvard Munch og barnebarn til Edvard Munchs niese.

Etter flere års krangling har Oslo-politikerne fremdeles ikke kommet til enighet om hvor samlingen til Edvard Munch skal oppbevares for fremtiden.

Nå er Vintageprintet Edvard Munch i profil i hagen, som er tatt på Ekerly rundt 1930 foreslått solgt for å finansiere oppussing og drift av et formidlingsprosjekt på Ekely i jubileumsåret 2013.

– Vil ingen ende ta

Elisabeth Munch-Ellingsen mener byrådets forslag er en videreføring av en sak som ingen ende vil ta.

– Skal de selge ut verk av Munch for å finansiere kommunale utgifter!? Dette er, i tillegg til å være uhørt også en veldig trist sak, sier hun til NRK.no.

Og hun er ikke alene om å gi byrådet kritikk.

– Dette er langt over grensen for det man normalt ville finne forsvarlig, sier kunsthistoriker Gerd Woll til NRK.no.

Les hele Byrådets forslag her .

– Det dreier seg om en gave. Hadde det vært ting kommunen hadde kjøpt hadde det stilt seg annerledes, sier hun.

Tolkning av Munchs testamente

Det foreslåtte salget reiser spørsmål om tolkning av Munchs testamente. Byrådet velger å tolke det dit hen at Munch syntes det var greit at fotografiet selges.

– Å tolke testamentet frem og tilbake hjelper ikke. Det finnes alminnelige museumsetiske hensyn man bør ta, sier Woll.

Hun mener mange museer sitter med så mye av et eller annet at de forsiktig selger unna for å kjøpe annen kunst.

– Det anser man som normalt og innenfor rammene av hva man kan gjøre, men når man begynner å selge for å finansiere drift er det ugreit.

– En stor anerkjennelse

Byrådet i Oslo mener at en presentasjon av Edvard Munchs fotografi på Pompidou-sentret er viktig og at det vil styrke hans posisjon som en nyskapende modernist også i et fotohistorisk perspektiv.

– Vi har gått grundig gjennom dette, også juridisk. Vi vet at det er et tema som vekker store følelser, sier byråd for kultur og næring i Oslo kommune, Hallstein Bjercke (V).

– Pompidou-senteret har vært veldig engasjert i Munch som fotograf og ønsker å ha bildet som en del av sin samling. Det er en stor anerkjennelse. De så en verdi i Munchs kunst som vi ikke har sett tidligere under utstillingen i Paris i fjor «Det moderne øyet».

– Vil styrke Edvard Munch

Også direktør ved Munch-museet, Stein Olav Henrichsen, mener et salg av Munch til Paris er en vinn-vinn-situasjon.

– Pompidou-sentret har en av de mest sentrale fotosamlingene i det 20. århundre. Det vil styrke Edvard Munchs rolle og posisjon og det er viktig at flere sentrale institusjoner er med på å bygge opp Edvard Munch som en sentral kunstner.

– Jeg kan forsikre om at dette salget er med på å styrke Munch som internasjonal kunstner og at vi på vår side vil passe på at samlingen ikke forringes på noen måte, sier direktør for Munch-museet, Stein Olav Henrichsen.

– Uproblematisk salg

Museumsdirektøren sier at det ifølge testamentet er anledning til å selge såkalte duplikater av grafikk.

– Det har vært gjort fra tid til annen for å styrke samlingen på andre måter. For å skaffe seg ting man ikke har fra før eller styrke den litografiske samlingen, sier han.

– Er det helt uproblematisk å selge bildet?

– Fra vårt synspunkt er det først og fremst faglig begrunnet. Vi mener det styrker Munchs posisjon som nyskapende modernist i fotokunst. Det forringer heller ikke vår samling og dermed er det bare verdier i et slikt salg.

– Betyr ingen ting for Munchs renommé

Kunsthistoriker Gerd Woll derimot, kan ikke se at det er mye å tjene på å selge bildet, hverken økonomisk eller for å fremme kunnskapen om Edvard Munch utenlands.

– Jeg stiller meg tvilende til dette. Fotografiet tåler ikke å stilles ut permanent, så hva det skulle bety for Munchs renommé forstår jeg ikke, sier Woll.

Kan åpne for mer salg

Woll mener at Munch-museet heller kunne bruke det fortrinnet de har ved å sitte på alle disse fotografiene og bruke det for egen vinning.

– Skal man absolutt inngå en avtale med Pompidou kunne man heller vurdere et langtidslån, da kunne man kanskje også få noe tilbake?

Kunsthistorikeren påpeker at det i mange år har kommet forslag om å selge også andre verk fra museets samling.

– Prinsipielt synes jeg Ikke man bør åpne for å selge mer av Munchs samling enn man allerede har gjort. Selv om dette kun dreier seg om et enkeltstående fotografi, så bryter man et prinsipp. Det kan åpne opp for at det blir mye enklere å selge i neste omgang, sier Woll.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober