Hopp til innhold

– Utmerket at de undersøker Filminstituttet

Det mener tidligere og mangeårig direktør i NFI, Jan Erik Holst. Han tror det er den nye ordningen som gir penger til Hollywood som Riksrevisjonen ønsker å se på.

Jan Erik Holst i Norsk Filminstitutt

TIDLIGERE DIREKTØR I NFI: Tror de vil se på insentivordningen for utenlandske filmprodusenter.

Foto: Morten Rud / NRK

Riksrevisjonen har bestemt seg for å gå Norsk filminstitutt (NFI) etter i sømmene, og starter forarbeidet innen kort tid. De skal vurdere igjen i september om de går videre med undersøkelsene.

– Utmerket at de ser på NFI

Jan Erik Holst har vært direktør i Norsk filminstitutt i 1984 og 1988–2007. Han kan ikke huske at det er foretatt noen forvaltningsrevisjon av Filminstituttet tidligere.

Han tror Riksrevisjonen vil se på mange nye oppgaver instituttet har fått i det siste og blant dem den nye ordningen som skal lokke Hollywood-produsenter til Norge. Utenlandske filmprodusenter kan søke om å få tilbakebetalt 25 prosent av pengene de har brukt på filmproduksjon i Norge i den såkalte insentivordningen.

Hva synes du om å gå inn i NFI?

– Nei, det er jo aldeles utmerket det. I forbindelse med nye oppgaver så er det alltid rimelig og adekvat at de gjør det.

– Er det noen grunn til å tro at de finner noe kritikkverdi?

– Det aner jeg ikke for jeg har ikke jobbet der på to og et halvt år, men det har jo vært mye diskusjon rundt Hollywood-produksjonen Snømannen. Der var det jo problemer med arbeidstidsbestemmelser og arbeidsmiljølov, avlønning og slike ting.

Riksrevisjon velger hvert år ut noen deler av statens virksomheter de ser ekstra på. Det kalles forvaltningsrevisjon.

Undersøkelsen av NFI er underlagt utsatt offentlighet inntil eventuell rapportering til Stortinget. Det betyr at undersøkelsene og resultatene er hemmelig inntil det foreligger noe som er verdt å rapportere til Stortinget om.

Petter Gottschalk, som er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI, sier at dette er alvorlig for Norsk filminstitutt.

Snømannen

NRK skrev i vinter om arbeidsforholdene på Hollywood-filmen Snømannen, hvor Arbeidstilsynet mente filmarbeiderne jobbet ulovlig mye overtid.

Holst mener at NFI, som gir rundt 600 millioner i tilskudd til filmbransjen i år, har et ansvar for kontroll og oppfølging av midlene.

– Særlig til denne filmen (Snømannen jour. anm.), for det var jo ganske skyhøye overskridelser på arbeidstiden bl.a. Det kan jo være en medvirkende årsak til at enkelte har ønsket at Riksrevisjonen går inn og ser på det.

Også Arbeiderpartiets Arild Grande synes det er positivt at Riksrevisjonen undersøker hvordan offentlige penger blir brukt.

Arild Grande, stortingsrepresentant (Ap)

POSITIVT: Arild Grande i Arbeiderpartiet synes det er positivt at Riksrevisjonen undersøker hvordan offentlige penger blir brukt.

Foto: Rita Kleven/NRK

– Det blir jo vanskelig for oss å vite hva som er årsaken til dette her, men jeg registrere jo at flere har stilt spørsmål ved insentivordningen og hvordan den er håndtert og vi trenger åpenhet rundt det. Det har vært en del kritiske saker knyttet til hvordan arbeidsvilkårene er for dem som har jobbet for internasjonale selskap, så det er nok viktig at man påser at norsk regelverk blir fulgt, og at du har gode arbeidsvilkår i bransjen. Og så forutsetter jeg jo at Kulturministeren har ting på stell.

– Vi har ingenting å skjule

Direktør i Norsk filminstitutt Sindre Guldvog er kjent med at de får Riksrevisjonen på besøk, men han vet ikke hva som er bakgrunnen for at de har valgt å gå inn i NFI nå, eller hvilken del av virksomheten de skal gå inn i.

– Etter det jeg vet så har vi ingenting å skjule så jeg har ikke noen spesiell frykt rundt dette, sier han til NRK.

Sindre Guldvog

DIREKTØR I Norsk filminstitutt: Sindre Guldvog.

Foto: Norsk Filminstitutt

Han sier at NFI har hatt helt blanke revisjonsberetninger og at Riksrevisjonen ikke har hatt noen kommentarer til regnskapene eller driften de siste årene.

– Vi vil svare på de ting som de lurer på og tilrettelegge for at de skal kunne gjøre jobben sin. Vi har ikke noen skjult agenda i så henseende. Så de er selvsagt velkommen til å se igjennom.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober