Hopp til innhold

– Tonen i nettdebatten er et demokratisk problem

Halvparten av dem som ikke deltar i debatter på Facebook begrunner det med at tonen er negativ og avsporet. – Dette er et demokratisk problem, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm

Likestillingsombud Hanne Bjurstrø er bekymret for effekten netthets har på det offentlige ordskiftet etter resultatene fra undersøkelsen som Likestillings- og diskrimineringsombudet har bestilt.

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Nordmenn er glade i å delta i debatter på Facebook. Ifølge en undersøkelse bestilt av Likestillings- og diskrimineringsombudet er seks av ti nordmenn hver måned involvert i diskusjoner på Facebook.

Men resten av dem er mindre interessert i å være med i debatten. Det viser seg nemlig at mange opplever at det er en så tøff tone på nettet at de ikke orker å utsette seg for den.

– Mange som ønsker en saklig debatt opplever at den blir møtt med så mye hatefulle ytringer og negativitet at man synes det er enklere å la være å delta, likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til NRK og legger til:

– Det er veldig alvorlig. Nettet er en av de viktigste arenaene for debatt i Norge. At folk trekker seg vekk fra dette gir oss en dårligere debatt og er et demokratisk problem.

– Media har ansvar

Samtidig svarer folk i undersøkelsen at flyktninger, migrasjon og asyl topper listen over hvilke temaer de debatterer oftest.

På spørsmål om hvilke tre grupper som blir mest utsatt for hat i kommentarene på Facebook, svarer brukere følgende: Personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk (41 prosent), politisk aktive personer (31 prosent) og kvinner (28 prosent).

Bjurstrøm sier at media har en oppgave for å sette standarder for debatten og kan gjøre mye for moderere denne.

– Jeg er overhodet ikke ute etter sensur, men jeg mener media kan gå inn for å løfte opp innlegg som er positive, saklige og gode, og flytte ned de som bidrar til å skape dårlig debatt. Samtidig må og skal man luke bort de verste og de ulovlige ytringene, sier hun.

– Kan bli «ville vesten»

Redaktør for NRK Direkte, Espen Olsen Langfeldt, er enig i at det er veldig viktig at media er til stede på kommentarfeltet på temaer som vekker engasjement.

– Vi ser at når vi ikke er til stede selv i kommentarfeltet så kan det utvikle seg til «ville vesten». Men det er viktig for oss å gå inn i en dialog med de brukerne som har de sterkeste meningene og gi dem noen gode råd for hvordan de skal oppføre seg, sier han.

Han sier at NRK har omorganisert oss for å møte disse utfordringene bedre.

Mani Hussaini

AUF-leder Mani Hussaini sier at han vet om mange som vegrer seg for å komme med ytringer på nett, og også mange som har sluttet med politikk på grunn av meldingene de har fått på Facebook.

Foto: Kristoffer Klunk / AUF

– Vi skal ha folk tilgjengelig i kommentarfeltet til nesten alle døgnets tider. Men vi ser at det er en stor jobb, sier Olsen Langfeldt.

Hussaini: – Kjenner mange som slutter med politikk på grunn av dette

En av dem som nærmest daglig blir møtt av mange hatefulle kommentarer og ytringer, er AUF-leder Mani Hussaini.

Han forteller at det spesielt er tre temaer som får kommentarfeltene på nettet til å eksplodere når han ytrer seg om dem: Innvandring, kultur eller religion.

– Da er det automatikk i at det kommer sterke reaksjoner og også hatefulle ytringer, forteller Hussaini.

Han sier at han vet om mange som vegrer seg for å være med i det offentlige ordskiftet på grunn av tonen i nettdebattene.

– Det er mange som har fortalt meg at de ikke orker fordi de er så redde for de stygge kommentarene som kommer i etterkant, sier Hussaini.

Han kjenner også flere som har sluttet med politikk fordi de har blitt mål for høyreekstreme grupper som har hetset dem på blant annet Facebook, og at svært mange kommentarer går langt over streken.

– Jeg lever av å argumentere og kritisere – det går helt fint. Men i det øyeblikket det tipper over til å bli personlig – der min hudfarge eller mitt navn eller min angivelige religion skal ha noe å si for hva jeg mener om en sak – da blir det ufint, sier han.

– Når folk sier at de skal ta livet mitt eller livet av min familie, da er det ikke greit.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)