Hopp til innhold

– Sosiale media er blitt ein viktig del av krisehandtering

Etter det katastrofale jordskjelvet i Nepal har både Facebook og Google aktivert tenester som kartlegg livsteikn frå folk som er i området. Raudekrossen og Utanriksdepartementet stadfestar at dei har god nytte av slike verktøy.

Google Person Finder og Facebook Safety Check

Google og Facebook har aktivert verktøya 'Person Finder' og 'Safety Check' etter jordskjelvet i Nepal. Sosiale media og denne typen tenester er til god hjelp i samband med krisehandtering, opplyser både Raudekrossen og Utanriksdepartementet.

Foto: Adnan Abidi / Reuters/Skjermdump

Situasjonen i Nepal er kaotisk og uoversiktleg etter at landet laurdag blei råka av det kraftigaste jordskjelvet på 80 år.

Laurdag aktiverte både Facebook og Google tenester som skal hjelpa folk frå heile verda å få kontakt med vener og familie som var i området under skjelvet.

Både Facebook sin «Tryggleikssjekk» og Google sin «Person Finder» er interaktive verktøy der folk både kan sjekka om folk ein kjenner er i området, dela det ein veit om statusen til personar eller gje livsteikn dersom ein sjølv er i eit katastrofeområde.

Måndag ettermiddag hadde Google Person Finder 5500 registreringar relatert til jordskjelvet i Nepal.

– Desse tenestene er svært nyttige verktøy som hjelper folk med å fort få kontakt med kvarandre, seier kommunikasjons- og marknadsdirektør i norske Raudekrossen, Øistein Mjærum.

Avlastar hjelpeorganisasjonane

Øistein Mjærum i Raudekrossen

Verktøya til Facebook og Google fører til at folk finn kvarandre fortare og hjelpeorganisasjonane får mindre arbeid med oppsporing under katastrofar, fortel Øistein Mjørum i Raudekrossen.

Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors
Pressekontakt Veslemøy Salvesen i Utenriksdepartementet

– Denne krisa viser tydeleg korleis sosiale media og ny teknologi er blitt ein viktig del av krisehandtering, seier kommunikasjonsrådgjevar Veslemøy Salvesen i Utanriksdepartementet.

Foto: UD

– Raudekrossen har eigne registreringssystem for oppsporing av folk både på nettsidene våre og i felt, men det blir mindre å handtera for oss i formelle kanalar når folk fort kan finna kvarandre via sosiale media. Det er positivt, legg Mjærum til.

Det var i overkant av 200 nordmenn i landet då katastrofen skjedde. Måndag føremiddag var det færre enn ti av desse norske styresmakter ikkje hadde klart å få kontakt med

Utanriksdepartementet stadfestar at dei dreg nytte av sosiale media i sitt arbeid med å få oversikt over situasjonen i Nepal.

– Denne krisa viser tydeleg korleis sosiale media og ny teknologi er blitt ein viktig del av krisehandtering. Utanriksdepartementet og utanrikstenesta nyttar seg også av desse moglegheitene, både for å henta inn viktig informasjon og til å spreia våre bodskap, seier kommunikasjonsrådgjevar i UD Veslemøy Lothe Salvesen til NRK.

jordskjelv i Nepal

Mange er framleis sakna etter jordskjelvet i Nepal. Via tenester på nettet melder folk ifrå om at dei saknar nokon, eller at dei er i live.

Foto: PRAKASH MATHEMA / Afp

Lanserte «Person Finder» etter jordskjelvet i Haiti

Verktøyet til Google har blitt brukt ved fleire naturkatastrofar, første gong var i etterkant av jordskjelvet på Haiti i 2010. «Security Check» på Facebook blei lansert i oktober i fjor men har vore eit relativt ukjent verktøy fram til no.

Mjærum i Raudekrossen har sjølv fått stadfesta at to vener i Nepal er i god behald gjennom det nye verktøyet til Facebook. For Raudekrossen som hjelpeorganisasjon er det likevel viktig at opplysingane dei registrerer er verifiserte, noko dei ikkje blir hos Facebook og Google.

Nett-tenestene kan heller ikkje erstatta nytta av registreringsstasjonar på bakken i det aktuelle området, påpeikar Mjærum.

– Tilgangen til nett- og mobildekning i område med krig og katastrofe er ofte mangelfull. Det er heller ikkje alle som har ein pc eller mobiltelefon i slike situasjonar. Me må plassera ut eigne folk i felt slik at folk kan koma fysisk til oss.

Over 3700 menneske var måndag ettermiddag stadfesta omkomne i skjelvet, men mange er framleis sakna og dødstala er venta å stiga.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober