– Slik slutter alle bøker

– En bok kan slutte på åtte mulige måter, forteller forfatter Ragnar Hovland.

Video Hva er en god slutt? (26:26 @ Bokprogrammet)

– Når jeg har skrevet ferdig en bok, drikker jeg en whiskey og så er det rett i seng, forteller Ragnar Hovland. Se hele tirsdagens Bokprogrammet her. Hva er en god slutt?

1: «Boken ble ikke lenger»

Stille natt av R. Hovland

Stille natt av Ragnar Hovland.

Foto: Samlaget

Hovland: – Det er når forfatteren sier: «Det er slutt. Fortellingen ble ikke lenger.»

2: Hovedpersonen forsvinner

H: – Dette er når karakterene går ut av fortellingen og blir borte.

3: «Vi møtes igjen»

H: – Dette er den litt løfterike slutten om at kanskje møtes vi igjen.

4: Noe godt til kvelds

H: – Den fine gode harmonisk slutten hvor de har gjort sin innsats og nå kan de slappe av og drikke vin og ete honning.

5: Slutten på alt

H: – Det er døden rett og slett. Hovedpersonen eller noen andre dør. En definitiv slutt.

6: Slapp slutt

– Dette er den litt resignerte slutten. «Sånn var det, det var ikke annet enn det.»

7: Tvisyn

H: – En ironisk slutt. Den setter spørsmålstegn ved det som hittil har blitt sagt og leseren skjønner at alt er løgn.

8: Sammenrask

H: – Oppsamlingsheat med slutter jeg ikke helt fikk til å passe inn sammen med de andre, men som jeg kanskje kunne ha fått til hvis jeg hadde anstrengt meg litt mer.

– Det beste jeg kom på

Hovlands åtte kategorier med slutter er hentet fra essayet «Å slutte» fra samlingen «Konspirasjonar»? Der presenterer han 99 bokslutter som er delt inn i disse ulike kategoriene.

Forfatteren kom i høst med romanen «Stille natt», som NRKs anmelder mente kunne være hans beste noensinne .

Selv velger han ofte en åpen variant når han skal avslutte bøkene sine.

– Mange av bøkene mine har en såkalt åpen slutt, og det er fordi jeg ikke har klart å komme på noe bedre, sier Hovland til NRK, på sitt sedvanlige selvironiske vis.

Hovland, som debuterte i 1979 med romanen «Alltid fleire dagar», har en lang rekke utgivelser bak seg innenfor flere sjangre.

Selv om det å avslutte en bok kan være en utfordring, er det langt verre å påbegynne en, mener han.

– Begynnelsen på en bok er en kneik å komme over. Den prøver jeg alltid å utsette så lenge som mulig. Jeg rydder ut av oppvaskmaskinen, legger kabal og spiller musikk.

– Når man nærmer seg slutten er man jo sliten, men det er likevel en enklere plass å være enn begynnelsen, mener forfatteren.

– Et makkverk

Ragnar Hovland 1982

Ragnar Hovland anno 1982.

Foto: NRK

Når den første setningen først er på plass, blir den gjerne stående.

– Da kjenner jeg på meg omtrent hvor lang boken kommer til å bli. Da jeg begynte på «Stille natt», tenkte jeg at dette er en 200 siders bok. Den endte opp på 224 sider.

Når han har satt siste punktum, er det ofte med en dårlig følelse i kroppen.

– Jeg tenker som regel at: «Dette ble jo skikkelig elendig. Nå får jeg bare sende det fra meg og håpe at forlaget bruker lang tid på å reagere på det, så jeg slipper å høre mer om dette makkverket.»

Uten å avsløre for mye, kan Hovland fortelle at slutten på «Stille natt» er en variant av bokslutt nummer 1, forfatteren som sier at nå er fortellingen slutt.

– Jeg er fornøyd med den slutten, men har merket meg at noen kritikere ikke var så fornøyd med den, men det er jo jeg som har rett, sier Hovland.

Diskutér i Bokbloggen

Har Hovland fått med seg alle måtene å avslutte en roman på? Har du eksempler på en romanslutt som ikke passer inn i Hovlands modell?

Intervjuet med Hovland kan du se på Bokprogrammet tirsdag på NRK 2 klokken 21.30 og i videovinduet over.

Kulturstrøm