NRK Meny
Normal

– Skal skrive om midnattssola

Juliette Lewis fant låtinspirasjon på Buktafestivalen.

Juliette Lewis på Buktafestivalen 2010

Juliette Lewis ble bergtatt og inspirert av naturen i Tromsø.

Foto: Per Ole Hagen / NRK

Juliette Lewis på Buktafestivalen 2010

Stor stjerne i lav, nordnorsk kveldssol.

Foto: Per Ole Hagen / NRK

- It's a vision of incredibleness, extreme beauty, excotic, breathtaking, rejuvenating.

Juliette Lewis sparer ikke på kruttet når hun skal beskrive landskapet hun nettopp har kommet inn i. Det er riktignok lite som minner om ekstrem skjønnhet i den nakne vogna vi sitter i bak scenen i Telegrafbukta. Men stjerna sjøl lyser opp. Noen mennesker er født til oppmerksomhet, Juliette Lewis er ganske sikkert en av dem.

– Som å komme til en oase

- Jeg har vært på veien i en måned, dette er siste stopp. Det er som å komme til en oase, skulle bare ønske jeg hadde mer tid her. Jeg har allerede begynt å tenke på en låt som skal hete "Midnight sun".

På det tidspunktet har Lewis riktignok ikke opplevd midnattssola enda, hun har aldri vært så langt nord før. Men hun har opplevd mye annet. Oscarnominasjon for Cape Fear, kritikerros for roller i filmer som Natural Born Killers, What's Eating Gilbert Grape, Romeo is Bleeding, Kalifornia og Netter I New York. Suksess som musiker, først i Juliette and the Licks, nå bare som Juliette Lewis.

– Loud and proud

- The Licks var kjent for rett frem gitarrock. Jeg ville eksperimentere mer. Medlemmene i The Licks skifta jo stadig vekk, men da jeg bestemte meg for å gå nye veier bestemte jeg meg for å droppe The Licks. De skulle huskes som det de var.

Lewis forklarer at hun alltid vil spille under sitt eget navn fordi det uansett blir fokusert på henne på grunn av det hun har gjort før.

- Jeg orker ikke å være sånn "Nei, ikke snakk om fortida mi, dette er musikk og noe helt annet". Mottoet mitt er "be loud and proud".

Det er ikke vanskelig å tro på henne. 37-åringen fra California har vært med på mye og uttaler seg med den typen sjøltillit bare et levd liv kan gi. Man skulle tro at en bakgrunn som suksessfull skuespiller ikke ser dårlig ut på CVen, men Lewis forteller en annen historie.

- Det har ikke bare vært lett å bli akseptert som rocker av kritikerne. Jeg fatter det ikke, hvorfor skal det være rart å gå fra skuespill til rock? Hadde jeg vært pizzabud eller rørlegger de siste femten åra hadde ingen reagert. I starten følte jeg meg som den skjeggete dama i en omreisende teatertrupp.

Juliette Lewis på Buktafestivalen 2010

'Practice what you preach' sa noen en gang. Juliette Lewis gjorde nettopp det i Tromsø.

Foto: Per Ole Hagen / NRK
- Du må rocke hardt

Hun ser i hvert fall ikke sånn ut. Blåhåra, vever, og med en tilstedeværelse som gjør at hun sannsynligvis har vært midtpunktet i de fleste rom hun har oppholdt seg i. Og om musikkritikerne har vært vanskelige å få på gli, kan ikke det samme sies om publikum. Og for Lewis er det det som teller.

- Møtet med publikum var inngangen min til musikken. Å røre folk, få dem til å føle noe, få adrenalinet deres i gang. Det har ikke noe å si hva du har gjort før - det får ikke folk tilbake for å se showene. Du må rocke hardt.

Utenfor vogna begynner tungrockerne i Clutch showet sitt. Det høres.
- Hvem er dette?
- Clutch.
- Det hørtes sykt bra ut, de må jeg virkelig se!

Sier hun før hun setter seg ned og fortsetter å prate. Om sammenhengen mellom skuespill og musikk, at den neste plata skal bli mer fokusert, kvinnelige rockere, samarbeidet med Omar Rodriguez-Lopez fra Mars Volta, og ensomhet på veien. Hun har mye på hjertet.

Innimellom kommer kjærlighetserklæringer til Norge og nordmenn. Før seansen er ferdig forteller hun hva nordlendingene kan vente seg i kveld.

- Smil fra øre til øre, svette, vrikkende hofter, hjertebank og følelsen av samhold.


Dette skrives med fasit i hånd - Juliette Lewis holdt det hun lovte.