– Samfunnet må ta ansvar

– Dette gjelder ikke alle som har tjenestegjort, men alle som kommer hjem vil sitte igjen med helt naturlige reaksjoner. Utfordringen er å håndtere dette på en god måte, og det tar tid, sier Anders Grindaker i veteranforbundet SIOPS.

– Krigen er universell

Hvert år kommer mellom 1000 og 1500 unge norske kvinner og menn hjem med sterk krigserfaring fra Afghanistan. Hvordan er det å møte det norske samfunnet?

Spørsmålet blir diskutert søndag på Litteraturhuset når NRK arrangerer debatten «Bill mrk Kriger uønsket. Om å komme hjem fra krig» kl. 17.

Debatten skjer i forbindelse med NRKs nye radiodrama, «Kongshavn», som har premiere 21. november på P2 og på NRK.no.

• Les mer om «Kongshavn»

– Når vi snakker med de som kommer hjem fra Afghanistan, så har de den samme subjektive opplevelsen som vi har. For oss blir krigen som sådan universell, sier Grindaker.

Som 23-åring i 1978 ble han selv sendt til Libanon. I dag er han talsmann i SIOPS, «Skadede etter internasjonale operasjoner».

– Det norske samfunnet tror at vi har drevet en eneste stor, militær fredsoperasjon i tretti år. Men vi har egentlig drevet og kriget, sier veteranen.

– Det har resultert i en ganske stor opphopning av skadede soldater som ikke har vært ivaretatt og sett av samfunnet.

Tema i «Kongshavn»

Traumene til hjemvendte Afghanistan-soldater er ett av temaene i dramaserien «Kongshavn». Der møter vi en soldat som sliter fordi han ikke skjøt i en kritisk situasjon.

– Kultur er en formidlingskanal som jeg synes er undervurdert. Det gjør virkelig en forskjell når slike problemstillinger får en form som folk kan identifisere seg med, sier Grindaker.

Gjennom mange år har han kjempet skadede veteraners sak, og forteller at de fortsatt har en lang vei å gå. Han sier at mangelen på kunnskap i helsevesenet og i samfunnet generelt er det største problemet som tidligere soldater møter når de kommer tilbake fra opphold i krigssoner.

– Jeg er helt sikker på at mange av de som havner utenfor arbeidslivet kunne vært berget dersom man hadde klart å stille de riktige spørsmålene og diagnosene.

– Kokeplate som man ikke klarer å skru av

Ifølge SIOPS, oppdager de færreste krigsveteraner med psykiske senskader selv at de er rammet. Som regel er det utenforstående som først ser at noe er galt. Symptomene kan være alt fra søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og angst til raserianfall og økt alkoholbruk.

– Å forstå at man har et problem for så å erkjenne og leve med det, er en lang prosess. Det er nesten som å miste et ben – det setter noen begrensninger for deg, men du kan likevel få til mye, forteller Grindaker.

Han påpeker også at for menn og kvinner som en gang var «blant de beste» og i toppform, kan det ofte være enda vanskeligere å håndtere ikke-synlige, psykiske skader.

Møtet med helsevesenet har også for mange vist seg å være en slitsom affære.

– Man blir feilbehandlet og feilmedisinert fordi kunnskapsnivået er lavt, og da blir alt mye verre.

Det er også ofte slik at soldater blir sendt ut igjen etter altfor kort opphold i Norge, forteller Libanon-veteranen.

– Når man kommer hjem, er det viktig å få en pause som er lang nok, men det skjer ikke i dag. Den «rovdriften» som skjer på tjenestegjørende soldater i dag er direkte usunn, alle er enige om det.

– Hvis du ikke får den pausen, er faren for å bli varig skadet mye større. Det har blitt sagt at adrenalin- eller stressnivået kan sammenlignes med det å skru på en kokeplate som man ikke klarer å skru av, sier Grindaker.

Største satsing noensinne

Disse og andre spørsmål knyttet til problemer som hjemvendte soldater møter etter internasjonale operasjoner, blir tatt opp i paneldebatten søndag på Litteraturhuset.

Med i panelet er to veteraner, i tillegg til sjef for Krigsskolen Arne Opperud, sjef for Forsvarets Veteransenter John Petter Bachke og stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter (FrP) og Hallgeir Langeland (SV).

Grindaker ser frem til både serien og debatten.

– Forsvaret låner disse menneskene av det sivile samfunnet, bruker dem og leverer dem tilbake igjen. Da må det sivile samfunnet ta ansvaret, men soldatene opplever at det ikke skjer. Det er der konflikten egentlig ligger, avslutter han.

«Kongshavn» er en serie på 12 episoder skrevet av dramatikerne Axel Hellstenius og Christoffer Grøndahl, sistnevnte aktuell som manusforfatter for NOKAS-filmen. Serien er, ifølge produsent Carl Henrik Grøndahl, Radioteatrets største enkeltsatsing noensinne.