Hopp til innhold

– Inkompetanse gjør at mange ikke respekterer reglene

Mange norske båtfolk synder når det skal flagges om bord i båt. De færreste vet at man kan få opp til ett års fengsel for å bryte flaggreglene.

Flaggregler

Mange er ute og kjører båt i sommer, og er ikke klar over flaggreglene. Noen glemmer å hale ned flagget før klokken 21.00. Dette er ifølge Kongelig Norsk Båtforbund ikke god skikk.

Reidar Kjelsrud

Kjelsrud sier det er mange som ikke vet hvordan å behandle nasjonalflagget om bord i båt.

Foto: Batmagasinet.no
Flaggregler

Flagget skal etter god båtskikk være heist så lenge båten er i fart.

Flaggregler

Du risikerer ett års fengsel om du heiser et svensk flagg på en norsk båt i norsk farvann.

Norske båtfolk flest kjenner de elementære flaggreglene. Samtidig er mange usikre på hvilke av de gamle båtskikkreglene som gjelder.

– Å heise flagget når man vil, uten å følge de offentlige reglene, er ikke god båtskikk, sier Reidar Kjelsrud generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) til NRK.no.

Er det straffbart å ikke vise god båtskikk? Eller handler flagg om bord i båt kun om etikette?

– Man tuller ikke med nasjonalitet

I følge de gamle reglene, som har gått i arv i mange generasjoner, skal det norske flagget kun henge ute i dagslys.

  • Flagget skal tidligst opp fra klokken 08.00.
  • Flagget skal senest være nede igjen innen klokken 21.00, eller ved solnedgang.

Dermed gjelder de samme reglene for flaggtider om bord i båt som på land.

For å følge god skikk må man vise sin nasjonalitet ved hjelp av flagget, i tillegg til å følge flaggtidene. Men mange norske båtførere ser allikevel ut til å «glemme» de andre flaggreglene. Reglementet går i korthet ut på at flagget skal være oppe når båten er i fart.

– Mange vet ikke bedre. Dette kommer av ren inkompetanse. Reglene for flagg i båt går ofte fra munn til munn, og på erfaringsoverføring, sier Kjelsrud.

Du kan straffes med fengsel

Om du fører et annet lands nasjonalflagg på et norsk fartøy er det direkte straffbart.

– Om du på spøk heiser et svensk flagg på en norsk båt, er det straffbart etter norsk straffelov. Man tuller ikke med nasjonalitet, sier Kjelsrud.

Slik lyder nemlig den glemte paragrafen 423 i Straffeloven:

«§ 423. Fører av skip som uberettiget fører et norsk flagg eller annet norsk nasjonalitetsmerke, eller i norsk farvann fører noe flagg eller nasjonalitetsmerke som han ikke er berettiget til, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.»

– Respektløst

Kjelsrud har en klar beskjed til dem som ikke respekterer reglene.

– Hvis man ikke klarer å lære å bruke flagget med nødvendig respekt, så la være å bruke det, sier Kjelsrud.

Marie Alette Engelund var i juli i år på tur i Tannumstrand sør for Grebbestad i Sverige. På havna lå også mange norske båter. Hun observerte at opp til tjue norske båter fortsatt hadde flaggene sine heist da klokken passerte midnatt.

– Det var vondt å se de norske flaggene på flaggstengene til de norske båtene hele natta. Dette er respektløst. Jeg har vært med i speideren, og lært meg å respektere denne etiketten, sier Engelund.

Trompetsalutt

Det norske flagget ble tatt i bruk på sjøen og var ment for at man lett skulle se hvor et skip kom fra. Da fartøy møtte hverandre på sjøen var det vanlig å heise flagg for å opplyse om skipets nasjonalitet.

I dag er det vanlig med hilsningsflagging, der flagget skal heises når båten ankommer og forlater en havn. Flagget har alltid vært viktig på sjøen, og norske sjøfolk er blant dem som har størst respekt for flagget i verden. På enkelte havner den dag i dag blåses det trompetsalutt for å minne alle på at det er flagghal.

– Dette er fordi båtfolk er vant til å behandle folk med respekt. I fra gammelt av er flagg og faner og symbolikken med at man tilhører en gruppe mennesker man er stolt av, sier Kjelsrud.

– Hvorfor har vi flaggregler?

– Det har noe å gjøre med at vi er stolte av å være en sjøfartsnasjon, og det vil vi vise fremdeles. For å vise respekt for landet, kongen, og staten skal man behandle flagget med respekt, sier Kjelsrud.

Dersom man ikke bruker flagg, kan man feiloppfattes som båtfører.

– Det gir meg signaler på at en ikke er stolt av å være ute i båt, og ikke har den nødvendige holdningen. Følg sjøveisreglene, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober