Hopp til innhold

– Ordet «terror» kan bli utvannet av norsk media

Ordet «terror» er så mye brukt at det mister slagkraft, mener språkprofessor og tidligere direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim.

Sylfest Lomheim

Professor emeritus ved Universitetet i Agder og tidligere direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim mener at å snevre inn bruken av ordet «terror» vil være det beste for ordet.

Foto: Sindre Hopland/NRK Sørlandet

– Det blir brukt så mye, så bredt og så generelt. Det kan føre til at det blir utvannet som ord. Hvis du bruker et ord for mye, så går det ut over vitaliteten, sier språkprofessoren ved Universitetet i Agder og legger til:

– Oppskriften på å ødelegge et ords bruk, er å bruke det for mye.

NRK har laget en oversikt over bruken av ord som begynner med «terror» i riksavisenes papirutgaver de seneste 10 årene. Med unntak av i 2011 har bruken vært stabil, frem til det økte kraftig for to år siden.

I fjor ble en eller annen form av ordet terror brukt i rundt 2.500 artikler, mens tallet året før var nesten 3.000. I 2014 var tallet litt over 1.500 artikler.

– Flere terrorangrep

cathrine moe thorleifsson

Cathrine Moe Thorleifsson sier at noe av forklaringen av den økte bruken av ordet «terror» er fordi vi har fått flere terrorangrep de siste par årene.

Foto: UiO

Men en stor del av forklaringen på dette er knyttet til økningen av antall terrorangrep i Vest-Europa de siste par årene, mener Cathrine Moe Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

– Når det gjelder jihadistisk terror, så har det helt klart gått opp de siste årene, sier hun.

Men også Moe Thorleifsson synes at medier ofte kan være slepphendte med ordet og ofte bruker det uten å vite motivet til gjerningsmannen.

– Det har vært en del angrep i Europa, så blir det er blitt mer bevissthet rundt dette. Det er også en stor industri som spiller på borgernes redsel for framtidige angrep. Og har interesse av at en slags krisestemning opprettholdes. Da kan de legitimere unntakstilstand og ulike former for politikk som innskrenker rettigheter, sier hun.

– Være mer konkret

Lomheim anbefaler å bruke ordet «terror» mer restriktivt og heller bruke andre og mer presise ord som beskriver hendelsen som omtales.

– Bruk så konkrete ord som mulig for å beskrive hva det dreier seg om – for eksempel «bombe», «bil», «drap av mennesker», sier han.

Lomheim mener også at der er viktig å huske på ordets historie og at det har en spesifikk mening.

– Terror betyr å skape kollektiv frykt og redsel i en befolkning. Skape frykt kollektivt i en forsamling, forteller han.

– En massemorder som dreper flere mennesker – han er djevelsk og kynisk, men det er ikke gitt at han gjør dette for å skape kollektiv frykt i et samfunn. Da er det ikke terror.

– Må være oppmerksomme

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, var gjest i dagens sending i Kulturnytt. Han sier han ikke føler ordet «terror» blir brukt for mye generelt i NRKs nyhetsdekning.

– Vi har som tommelfingerregel at vi ikke bruker denne betegnelsen før dette er blitt bekreftet fra politi og myndigheter, at det faktisk kan være snakk om et terror angrep, eller at de mistenker at det er det som har skjedd.

Per Arne Kalbakk

Etikkredaktør i NRK Per Arne Kalbakk sier mediene må være oppmerksomme på bruken av ordet «terror».

Foto: NRK

Han sier videre at mediene må være oppmerksomme på at for mye bruk av ordet kan gjøre at betegnelsen vannes ut.

– Hvis det brukes om alt mulig så er det klart at det er et fenomen vi må være oppmerksomme på, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober