Hopp til innhold

– Norske journalister står fritt til å gjøre meg overflødig

Den anonyme mediekritikeren Doremus Schafer mener norsk offentlighet trenger flere refsere som ham. Selv mener han det holder at redaktørene hans vet hvem han er og hvilke bindinger han har.

Doremus Schafer

ALIAS DOREMUS: Den anonyme bloggeren Doremus Schafer har fått 50.000 av Fritt Ord for å drive en mediekritisk spalte, og leverer kommentarartikler til Journalisten, Manifest og Dagbladet.

Foto: NRK

Fredag skriver NRK at Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum kritiserer norske redaktører for å trykke Doremus Schafers anonyme kommentarer.

I et essay i Aftenposten har Schafer selv skrevet et lengre forsvar for praksisen, der han peker på flere problemer med å opptre ved fullt navn i nettdebatten.

NRK har tatt kontakt med bloggeren for å få et svar på Stavrums kritikk. Intervjuet er gjort per e-post.

Ble møtt med skepsis

Hva svarer du til Stavrums kritikk av din anonymitet?

– Enkelte opplysninger om meg har omverdenen ikke tilgang til fordi jeg har pseudonym, men informasjon om mine sympatier og antipatier, og eventuelle slagsider, har man faktisk ganske god kjennskap til gjennom min nettaktivitet over de siste to årene. Samtidig har også redaksjonene gjort det klart at de har kontrollert at jeg ikke har noen koblinger til partier, politiske organisasjoner, eller medier, og at jeg ikke opptrer i noen «parallell» offentlig rolle. Det er jo heller ikke slik at vi lesere har tilgang på ubegrenset kunnskap om deg eller andre journalister, bare fordi dere skriver under fullt navn.

Har anonymiteten din blitt møtt med motstand fra redaktører?

– Både Journalisten og Manifest Tidsskrift var i utgangspunktet svært skeptiske til at jeg skulle skrive under pseudonym. Men etter at de hadde fått innsyn i min konkrete og særskilte begrunnelse for dette, konkluderte de begge med at dette var et av de sjeldne tilfellene der pseudonymitet var berettiget.

Har fått fiendtlige reaksjoner

Hvilke reaksjoner har du blitt møtt med fra medier og journalister?

– Noen har vært nesten direkte fiendtlige, andre har vært entydig positive, de fleste har ligget et sted i mellom. Men det virker som det er en gradvis tilvenningsprosess.

Hvor mener du selv norske redaktører bør legge terskelen for anonyme kommentatorer?

– Jeg syns en rimelig terskel er der hvor mine redaksjoner har lagt den: At fullt navn bør være hovedregelen, men at man også kan slippe til pseudonyme der hvor det fins gode grunner til det, og at redaksjonen da tar et ekstra ansvar for å kontrollere for mulige skjulte bindinger.

Trenger det norske medielandskapet flere «refsere»?

– Ja, i aller høyeste grad. Og til alle de mediefolk som misliker min posisjon og pseudonymitet, vil jeg påpeke at hver og en av dem står fritt til å utkonkurrere meg og gjøre meg overflødig, ved å luke ut sine egne feil og påpeke andres feil før jeg rekker å gjøre det selv.

Kulturstrøm

  • Også Nederland sier nei til TikTok

    Nederlandske embetsmenn vil snart ikke lenger få bruke den kinesiskeide appen TikTok på jobbtelefonene sine. Det opplyste det nederlandske innenriksdepartementet tirsdag, etter lignende avgjørelser fra andre europeiske land, deriblant Norge.

    TikTok
  • Justisdepartementet fraråder TikTok på tjenestetelefoner

    Justis- og beredskapsdepartementet fraråder Tiktok og Telegram på tjenestetelefoner i departementene etter en vurdering fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

    – Jeg støtter NSMs vurdering. Derfor kommer Justis- og beredskapsdepartementet i dag til å sende brev til alle departementer der vi fraråder å ha Tiktok og Telegram på tjenesteenheter. Dersom det er tjenstlig behov for å ha disse appene, bør det være på en egen enhet som ikke er tilknyttet virksomhetens digitale systemer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), i en pressemelding.

    Hun mottok NSMs vurdering mandag.

    Tiktok er kinesisk-eid. Meldingstjenesten Telegram var opprinnelig russisk, men har nå sitt hovedkontor i Dubai.

    TikTok
    Foto: LOIC VENANCE / AFP