– Misbruk kan bli en form for kreativ energi

– Jeg synes ikke at misbruk nødvendigvis er ondt. Det kan bli en form for kreativ energi, som enten er destruktiv eller konstruktiv. Man må lære å styre denne energien i riktig retning, sier Leine.

I fjor ble han belønnet med den høyeste utmerkelsen en forfatter kan få i Norden: Nordisk råds litteraturpris. Bak seg hadde han lagt en fortid med religiøs frykt, incest, medisinmisbruk, økonomisk motgang og familiesplittelse.

Ble misbrukt av sin far

I hjembyen Seljord ble Leine oppdratt som Jehovas vitne. Hans far hadde kommet til bygda på 1950-tallet og vært med på å starte den lokale menigheten der.

Da forfatteren var en liten gutt, kom faren ut som homofil og brøt med familien. Leine ble igjen sammen med moren – til han en dag bestemte seg for å rømme fra Seljord.

– Midt på natta tok jeg på meg en genser, tok 300 kroner som jeg hadde spart opp og dro. Jeg fikk haik til Oslo i en trailer, og i Oslo tok jeg tog videre til København.

I den danske hovedstaden flyttet den da 17 år gamle Leine inn til sin far; og det ble alt annet enn en hyggelig gjenforening.

Etter en drøy uke begynte faren å misbruke sønnen seksuelt. Misbruket fortsatte i omtrent ett år.

– Det er noe som har forfulgt meg i alle år, men det har også ført til noen ganske absurde og interessante situasjoner, sier Leine.

– Det har for eksempel ført til at jeg nå sitter her og forteller om mitt forfatterskap. Ting er ikke entydige her i livet; dårlige handlinger fører ikke nødvendigvis til noe dårlig, og gode handlinger fører ikke nødvendigvis til noe godt.

– Jeg gikk inn i en ny pubertet

Etter hvert stifter Kim Leine familie i Danmark. I 1989 får han jobb som sykepleier på Grønland og flytter dit sammen med kone og to barn. «En mann på jakt etter en ny identitet», som han selv beskriver det.

– Jeg gikk inn i en ny pubertet. Eller, det var min første pubertet, kanskje. Det innebar blant annet seksuelle eskapader, fester og kaos, samtidig som jeg var gift og hadde barn og jobb, forteller forfatteren.

Hans nye pubertet førte til at han etter noen år skilte seg fra kona. I årene som fulgte skled han rett inn i en periode med depresjon og angst.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med det, så jeg gjorde det jeg alltid gjør når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre: ingenting.

Fra en ungdomstid med seksuelt misbruk, går Leine over til å bli avhengig av medisiner.

– Jeg hadde aldri misbrukt medisiner før, men i 2001 fikk jeg et mentalt sammenbrudd. Jeg kunne ikke få psykisk hjelp fordi jeg bodde i en liten bygd på Øst-Grønland, men jeg hadde noe bedre: nøkkelen til medisinskapet.

– Jeg begynte øverst til venstre på «A» og fortsatte derfra. Jeg prøvde mange forskjellige preparater, men ingenting virket mot denne krisen jeg var i.

Leine visste godt at han hadde blitt misbruker, men det brydde han seg ikke om. Han tok større og større doser og gikk fra å ta morfintabletter til å injisere morfin rett i blodårene.

Medisinmisbruket kostet ham jobben som sykepleier. Han mistet alt og flyttet tilbake til Seljord. Der begynte 45 år gamle Leine å skrive sin debutbok, Kalak, som kom ut to år senere.

– Ikke sensasjonelt at jeg har overlevd

I erindringsromanen Kalak forlater også 17 år gamle Kim den norske vestlandsbygden han kommer fra og rømmer ned til faren i København. Også i boken innleder far og sønn et seksuelt forhold som kommer til å forfølge unge Kim i mange år fremover.

– Jeg har fått mange takkebrev på grunn av Kalak. Det er den boken jeg har fått flest brev for. Og der beskriver folk ting de selv har opplevd; ting som er minst ti ganger verre enn det jeg har opplevd.

– Det er ikke så sensasjonelt at jeg har overlevd, men kanskje at jeg har klart å distansere meg såpass mye fra alt som skjedde, at jeg har klart å skrive om det. Det er der forskjellen ligger.

Skrivingen endte opp med å bli forfatterens redning.

– Livet er en vandring på kanten av katastrofen. Det føles sånn på mange måter. Men jeg føler at jeg har kommet noen centimeter vekk fra kanten. Jeg har et lykkelig familieliv med to små barn og et godt forhold til mine voksne barn. Jeg giftet meg igjen og jeg og min kone har det veldig godt sammen.

– Og de økonomiske bekymringene er borte. Det en kolossal lettelse at jeg ikke trenger å stri med det lenger, legger han til.

Nå lover Leine to etterfølgere til den prisbelønte Profetene i evighetsfjorden. For å holde løftet, bruker han nå all sin energi på å skrive daglig på biblioteket fra åtte til tre.

– Jeg føler at jeg har lyktes med å dirigere den negative energistrømmen over i noe kreativt: skrivingen, sier Leine.

• Les også: En stolt norsklærer gratulerer prisvinner Leine