– Menn må tørre å kalle hverandre rasshøl

– Det letteste er jo bare å la humla suse, og nordmenn er verdensmestre på det. Vi er nok de absolutt dårligste til å si ifra.

Dette sier Odd Magnus Williamson, som har engasjert seg i kampanjen «forhistoriske holdninger» til veldedighetsorganisasjonen Care.

I kampanjen vektlegger han viktigheten av a gutter og menn tør å si ifra når det dukker opp kjipe holdninger basert på kjønn. Enten om det er i guttegarderoben, eller på fest.

Det kan være holdninger som kvinner kan ikke lukeparkere, damer er ikke morsomme eller de gjør seg best på kontoret når de skjenker kaffe.

– Det må trenes opp en refleks på å si ifra. Og jeg tror det kreves en tøff holdning, og «hei rasshøl», da er det i hvert fall helt klart at budskapet ditt kommer til å komme fram, sier Williamson.

«Brocode» trumfer alt

Journalistikkstudent Abdirahman Hassan, skrev i kjølvannet av #metoo en kronikk hvor han etterlyste flere mannlige stemmer i #metoo-debatten. Han er ikke en del av Cares kampanje, men i kronikken lanserte han en teori på hvorfor mange menn er tause.

– Det er ikke til å legge skjul på at i mange guttegjenger setter man «brocode» foran individets trygghet og respekt, at man skal støtte kompisen sin uansett, sier Hassan.

Hassan forteller at han ser kjønnsdiskriminerende holdninger særlig på nett, og i kommentarfelt under artikler som omhandler kvinner og feminisme. En undersøkelse gjort av Ipsos for Amnesty i juli 2018, avdekker at omtrent 300.000 kvinner hetses på nett, og at kvinner ofte hetses fordi de er kvinner.

Hassan opplever likevel en holdningsendring hos yngre menn, og sine venner, som tidligere ikke identifiserte seg som feminister.

– Jeg tror at bevisstgjøring og #metoo-debatten har hatt mye å si for at flere i dag identifiserer seg som feminister.

– Vi tør ikke å påpeke når noe er diskriminerende

Care har derfor opprettet emneknaggen forhistoriske holdninger, og gitt folk flest mulighetene til å sende inn holdninger basert på kjønn, som de mener bør høre fortiden til.

Kampanjen har skapt stort engasjement, og over 200.000 har sett videoene hvor norske kjendiser kommer med holdninger som organisasjonen mener bør være forhistoriske. Derfor skal «holdningsvinneren» stilles ut på Kulturhuset på torsdag.

– Jeg tror at mange av holdningene er ubevisste, og holdninger vi har hørt så mange ganger at vi til slutt ikke gjør noe med dem. Og at vi ikke tør å påpeke at det kompisen din, eller venninnen din sier, egentlig er diskriminerende, sier generalsekretær i Care, Gry Larsen.

Skadelig for både kvinner og menn

Målet med kampanjen er ifølge Larsen å løfte disse holdningene frem i lyset, og vise hvordan de kan være skadelige både for kvinner og menn.

Care er en organisasjon som vanligvis jobber med kvinners rettigheter i land som ikke er i nærheten av å komme så langt som Norge med likestilling.

Men erfaringene fra disse landene viser ifølge Larsen at det er helt essensielt å jobbe med holdninger, og at de vet at mange av de samme holdningene også eksisterer i Norge.

– Den holdningen med at kvinner har et ansvar for måten de kler seg på, at de ikke skal dra på nachspiel, i forbindelse med seksuelle overgrep, det gjør meg skikkelig forbanna. Den setter både menn og kvinner i bås, sier Larsen.

En holdningsinvestering

Og det er nettopp en holdningsendring som må til, mener også komiker Odd Magnus Williamson. Han valgte å engasjere seg i kampanjen til Care, for å være med på å skape en bedre fremtid for generasjonen som kommer etter.

– Alle gutter blir fedre en dag, og halvparten av dem får døtre, og da skal døtrene deres gjennomgå mye av det samme som de er vitne til nå. Så å jobbe med dette vil være en holdningsinvestering for dine barn og barnebarn, sier Williamson.