Hopp til innhold

– Matte gjør deg mindre stresset

Alle kan bli mindre stresset og mer konsentrert av hjernetrening, forteller hjernetrenings-ekspert Frank Wedde i boken «Bli et tallgeni».

Frank Wedde

Frank Wedde er en av flere forfattere som har gitt ut bøker om matte det siste året. Han spår en bølge av bøker om hjernetrening.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Er du av dem som alltid trekker fram kalkulatoren når noe skal regnes ut, eller som gjør det enkelt og deler restaurant-regningen i to for å slippe hoderegning?

Da er det «reptil-hjernen», eller den primitive hjernedelen, som tar over, og forteller deg at dette med tall er noe farlig som du bør skygge unna. Men slik går vi altså glipp av den gode følelsen som det er å beherske noe. Det kan vi fint gjøre noe med, forteller forfatter og hjernetrenings-ekspert Frank Wedde.

Frank Wedde mener vi kan trene hjernen ved hjelp av hoderegning, i boken «Bli et tallgeni».

– Du kan jo prøve dette regnestykket: Hva blir 405 delt på 45?

Ved hjelp av blant annet helt konkrete regnestykker, vil han vise hvordan vi kan bli kvitt tallfobier.

– Du kan jo prøve dette regnestykket: Hva blir 405 delt på 45? sier Frank Wedde når NRK.no møter mannen som driver både et online treningssenter for hjernen og holder kurs og foredrag over hele verden i mentaltrening.

Min første reaksjon er at dette virker umulig. Wedde forklarer at dette er slik de fleste vil tenke, men han har et råd – eller et «lyntriks», som han kaller det. For vårt tilfelle ender begge sifrene på tallet 5. Da går trikset ut på å forenkle.

– Gang begge tallene med to, slik at 405 blir 810. Slik blir 45 til 90. Trekk fra begge de siste nullene, så får du 81:9.

– Det blir 9, ikke sant?

– Det er helt riktig! High five! utbryter Wedde begeistret.

Jeg klarte trikset, og har ifølge mentaltreningseksperten gjort et gjennombrudd – jeg har overvunnet reptil-hjernen. Tallfobien er overvunnet.

Hadde matte-fobi

Hoderegning er en del av hjernetrening, på linje med hukommelse og språklæring. I motsetning til kroppen vår, som bruker adskillig lengre tid på å trene seg i form, er hjernen digital, forklarer Wedde.Dermed skal kun et par ganger med øvelser til, før hjernen venner seg til hoderegning. Fysisk trening derimot, kan det ta et år før man merker bedring.

Bli et tallgeni

I boken «Bli et tallgeni» forteller Frank Wedde om hvordan hoderegning gjør at vi får trent konsentrasjon, hukommelse, stressmestring og blir kreative problemløsere.

Foto: Kagge forlag

Selv var Frank Wedde ikke spesielt glad i matte på skolen, fordi han ikke så for seg en fremtid hverken som regnskapsfører eller ingeniør. Men hjernetrening har fascinert ham de siste 15 årene. Under et opphold i India for noen år siden, kom han over de metodene han bruker i «Bli et tallgeni».

– Det slo meg en periode da jeg bodde i India. Jeg kom over såkalte vediske teknikker, som er basisen for mange av de teknikkene som er i boken. For eksempel, i stedet for å regne fra høyre til venstre, så regner de fra venstre til høyre. Jeg fikk en aha-opplevelse, og tenkte egentlig ikke på dette som hoderegning i det hele tatt. Det var bare tall-lek og moro.

Nå har det faktisk vist seg at det har blitt sådd en del tvil om disse teknikkene faktisk er fra India.

– Det er noen som hevder at inderen som skrev boken om dette på 1960-tallet, faktisk var inspirert av en jødisk fange, som satt fanget i konsentrasjonsleir. Gustav Trachtenberg het han, og han skal ha utviklet et sett med hoderegningsteknikker mens han var i fangenskap, og han mener faktisk at de var årsaken til at han overlevde konsentrasjonsleiren under andre verdenskrig.

Wedde avviser at det er for mye mas om at vi alle skal prestere vårt ytterste på snart alle områder i livet. Hoderegning gjør deg mindre stresset, mener han.

– Det som skjer når vi blir stresset, er at reptil-hjernen på en måte struper vår evne til å huske. Vi er i stand til å huske seks elementer om gangen, men denne evnen senkes til at vi bare husker to elementer om gangen, når vi blir stresset.

Det er altså ikke det minste rart at man blir stresset i en eksamenssituasjon, eller når man plutselig skal møte mange nye ansikter. Man får rett og slett jernteppe.

– Hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Med det mener jeg at den elektrisiteten og kjemien som sendes mellom de forskjellige hjernecellene er akkurat det samme, enten vi fantaserer eller forholder oss til noe som er virkelig.

Det gjelder å får hjernen til å føle seg ordentlig god og trygg. Alt fra å få til dette, til å mestre en del andre områder i livet, som hoderegning, hukommelse og konsentrasjon, er det Wedde vil fortelle med boken.

Det nyeste nå innenfor hjernetrening, er at man trener hjernen til å bli lykkelig, med en del spesielle oppgaver. Hjernetrening kommer til å bli like vanlig – kanskje enda mer vanlig – enn det å ha et medlemskap på Sats eller Elixia, mener han.

Spår bølge av hjernetrening

– I hjernen finnes våre vaner og uvaner. Det er litt som en elv eller bekk som renner nedover fjellet. Ved en endring, så endrer elven sitt elveleie. I stedet blir dette det vanlige og permanente elveleiet til slutt. Da har du endret uvanen din. Det er ikke mer som skal til.

Det siste året er det blitt utgitt flere bøker om matte, blant annet «Mattemagi» av Håvard Tjora, som ble en bestselger.

Trenger vi egentlig flere slike bøker?

– Jeg tror rett og slett bare at det har blitt mer bevissthet rundt det. Jeg tror folk har hatt interessen for matte hele tiden. Ordet matte er noe av det som er mest googlet internasjonalt.

– Det har alltid hatt stor interesse blant folk, men så tror jeg det har blitt mer og mer oppmerksomhet rundt det. Norge gjorde det ikke så veldig bra på PISA-undersøkelsen. Vi har heller ikke gjort det så veldig bra i realfag.

Det har ingenting å si at man blir eldre, for hjernen fortsetter å vokse hver dag, hele livet ut. Spørsmålet er bare hvordan vi vil at hjernen skal vokse i morgen.

– Vil du at den skal duplisere seg selv og forsterke det samme gamle, og de kjedelige vanene dine? Eller vil du begynne å gjøre noe nytt»? Det å gjøre noe nytt er faktisk noe av det beste man kan gjøre for hjernen. Det er kjempesunt, sier Wedde.

Han mener vi bare ser starten på det han mener er en hjernetreningsbølge.

– Dette med hjernetrening er noe veldig nytt. Det er ikke mer enn et tiår siden vi oppdaget at hjernen vokser livet ut. Tidligere trodde man at hjernen var utvokst i 20-årene. I dag vet vi at den vokser livet ut, og at man kan stimulere den til å vokse, og det er dette som er så spennende. Derfor er vi i ferd med å få en hjernetreningsbølge innover oss.

Blir det ikke litt for mye med alt man skal prestere på alle områder i livet?

– Hjernen har en begrensning den også, men heldigvis er den så høy at det ikke er en problemstilling. Hjernen vår er heldigvis så bevegelig at den kan trenes opp og tilpasses til det aller meste.

Dette er noe som kommer til å bli helt vanlig for folk flest, i hvert fall når man ser hvor store helsefordeler man har, mener Wedde.

– Nå kom det nylig ut ny forskning fra USA som dokumenterer at det skal så lite som ti hjernetrenings-økter til, så får man mellom fem og ti års helsefordeler for hjernen. Til sammenligning kan du jo se for deg om du går ti ganger på Sats. Etter ti økter, tror jeg ikke det gjøre så stor forskjell.

– En verdi å mestre

Frank Wedde bor for tiden i Singapore, og reiser mye rundt i både Filippinene, Malaysia, Kina og Sørøst-Asia for å holde kurs.

– Der ser jeg generelt et mye større fokus på realfag – og matte. Etter min oppfatning er deres logisk analytiske evne og evne til hoderegning vesentlig bedre enn her.

– Jeg tror det er mange flere der som er interessert i matte fordi at det er et såpass stort fokus på utdanning, og spesielt for realfag. Der må man virkelig prestere, for å komme inn på de riktige skolene og man må virkelig prestere for å få riktig jobb eller avansere og få god lønn. Man har ikke noe valg. Dessuten er det såpass stor konkurranse der, mens vi her i Norge har levd litt med puter under armene i et mer beskyttet samfunn.

Wedde er i gang med å lage to nye bøker som har med hjernetrening å gjøre.

– Det blir neppe en fordypningsbok til om tall, men muligens med noen tilleggsøvelser. Det vil mest sannsynlig bli hjernetrening som spesialiserer seg på andre deler av livet, slik at man får mest mulig ut av hverdagen i forhold til flere andre områder også.

Dessuten holder Wedde på med en ny versjon av hjerneklubben.no , hvor man kan trene forskjellige hjerneferdigheter, som å klare å bruke 90 dager på å lære et nytt språk, tillegg til hoderegning og hukommelse.

– Jeg er veldig for at når vi holder på med noen nytt, for det skal det være en helhetlig opplevelse, ikke bare med lesing. Særlig for den yngre generasjon, som vil ha mobil– og web-spill.

Han vil at vi skal bruke fantasien mer. Ofte er fantasien mye mer virkningsfull en det som er ekte, siden fantasien gjerne er mer spennende enn hverdagen.

Verdien av det å kunne prestere i hoderegning, men også hukommelse eller andre former for hjernetrening, lar seg overføre til mange andre områder i livet, mener Wedde.

– Vi føler at vi mestrer noe. Det skjer når vi går ut av komfortsonen, og plutselig har klart noe vi trodde at vi aldri ville få til. Slik som at du trodde du ikke skulle få til regnestykket, og så plutselig fikk du det til. Det tok jo ikke mer enn et par sekunder, sier Frank Wedde.

Ikke bare lærte NRK.nos reporter å ta et mangesifret regnestykke på stående fot, men også å bruke husketeknikken i boken, til å huske mer enn 20 tilfeldige ord på rappen.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)