– Mange skjønner ikke konsekvensene før det går galt

Sjekk brukerinnstillingene på appene dine, er rådet fra teknologieksperter.

NRK Kultur forklarer

Hva samles egentlig inn av informasjon om oss av mobilappene?

Svært mange nordmenn er aktive på sosiale medier, og flere deler mer informasjon om seg selv enn de kanskje er klar over.

Nylig fortalte NRK om treningsappen Strava, som la ut et kart over alle registrerte joggeturer i verden, også løpeturene til soldater på utenlandsoppdrag.

Maria Bartnes, forskningssjef for informasjonssikkerhet hos SINTEF, er ikke overrasket over at deling av innsamlet informasjon får uheldige konsekvenser.

– Det kommer stadig vekk denne typen saker. Jeg blir aldri overrasket, verken av ting som blir hacket, eller at personopplysninger er mye lettere tilgjengelig enn man tror.

– Handler ikke bare om Strava

Fagdirektør for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Roar Thon, sier eksempelet med Strava-kartet ikke bare handler om denne konkrete appen. Vi må rett og slett å forstå at teknologi kan være en utfordring, mener han.

– Noen ganger støter jeg på en app som jeg kanskje har lyst til å bruke, men hvor jeg ikke helt forstå hvorfor appen skal ha tilgang på bildene eller kontaktene mine, eller vite hvor jeg er. Da blir det ofte til at jeg unngår appen.

Thon mener det er viktig å vurdere risikoen for at informasjon kan brukes på måter man ikke ønsker, mot nytteverdien de forskjellige appene gir.

Flere har sammenkoblede kontoer

Ifølge Ipsos' oversikt for fjerde kvartal i 2017, har over 3,5 millioner nordmenn en Facebook-profil. Litt over millionen færre er Snapchat-brukere, mens 2,2 millioner bruker Instagram. Folk som er aktive på sosiale medier har ofte kontoer på flere forskjellige tjenester.

maria bartnes

SINTEF-forsker Maria Bartnes mener det viktigste er at man har et bevisst forhold til hva slags informasjon man deler.

Foto: NTNU

Flere av de mest populære appene, som Facebook og Instagram, ber om tilgang til telefonlisten for at du lettere skal finne venners profiler. Det samme kan skje hvis man gir en app tilgang til informasjonen fra en annen.

Flere apper ber også om tilgang til kamera, bilder og mikrofon. For mange vil det være nyttig å kunne publisere flere steder, men risikoen for at selskapene får mye informasjon om deg kan være verdt å tenke gjennom.

– Vi vet hvem som eier de forskjellige sosiale mediene nå, men hva som skjer med informasjonen dersom selskapene blir kjøpt opp eller legges ned vet vi ikke, sier Bartnes.

En del apper og nettsider tilbyr også innlogging ved bruk av Facebook-konto. Bartnes sier at dette i utgangspunktet kun er å se på som en nøkkel.

– Dersom en nettavis ber om pålogging med Facebook-konto, skal det ikke være noen utveksling av data. Det er i alle fall hensikten.

Kart-uro rundt «Snapmap»

Da Snapchat lanserte sin kartfunksjon «Snapmap», ble både politiet og organisasjonen Barnevakten bekymret. Kartfunksjonen gjør det mulig å se hvor andre brukere er til enhver tid.

Selv har Bartnes har skrudd av posisjonsdelingen på kartet til Snapchat, den såkalte «spøkelsesfunksjonen». Hun råder alle til å gå gjennom innstillingene i de forskjellige appene sine.

– Les dem grundig, og prøv å forstå hva det betyr for deg. Sjekk at du bare deler med dem du ønsker å dele med, ikke hele verden. Hvis du ikke skjønner det, spør noen.

Bartnes tror ikke folk helt forstår konsekvensene av at personlig informasjon ligger tilgjengelig for andre, før det eventuelt blir misbrukt.

– Inntil man opplever noe selv, for eksempel id-tyveri, har man vanskelig for å forstå konsekvensene. Alle skjønner at det gjør vondt å bli påkjørt av en bil, men kanskje ikke konsekvensen av at for mye informasjon blottlegges for andre.

Snapchat-kart

Slik kan et Snapchat-kart se ut. Figurene representerer de forskjellige brukerne innenfor et visst område.

Foto: Snapchat

Brukes til å gjøre tjenestene personlige

Det meste av informasjonen som samles inn om oss brukes til å tilpasse tjenestene til hver enkelt. Basert på hva du liker kan tjenestene beregne seg frem til, og anbefale, noe du sannsynligvis vil like å se eller høre. Ett eksempel er algoritmene som er lagt inn i NRK TV.

Hos kommersielle tjenester brukes informasjonen om hver enkelt også til å tilpasse hva slags reklame som vises til hver enkelt.

Men det er ikke bare apper på mobiltelefoner som samler inn informasjon, også andre produkter som smartklokker og smarthøyttalere gjør det samme.

I en undersøkelse gjennomført av personverntilsyn verden over var konklusjonen at 59 prosent av de 300 testede smartproduktene ikke forklarte hvordan personopplysningene til brukerne ble behandlet.

Kulturstrøm

  • Nordmann Europas beste filmfotograf

    Martin Otterbeck blei laurdag kveld hedra som Europas beste filmfotograf under European Film Awards (EFA) i Sevilla i Spania. Fotoprisen fikk han for Erik Poppes film «Utøya 22. juli». Det er 31. gang at European Film Awards går av stabelen.

  • Første «Grevinnen og hovmesteren»

    «Grevinnen og hovmesteren» sendes for første gang på britisk TV. Sketsjen er juletradisjon i Tyskland, Skandinavia og Baltikum. Den er britisk, men har aldri vært vist på britisk fjernsyn. I år viser Sky Arts den på nyttårsaften, skriver The Guardian.

    Kvelden før kvelden KVELDEN FØR KVELDEN